Norgespremieren på No Country for Old Men (årets høydepunkt kommer tidlig i år også?) nærmer seg med stormskritt. Coen-brødrenes kanskje mest bejublede film, og i øyeblikket årets heteste Oscar-kandidat, er den typen film som jeg plutselig kan ta meg selv i å glede meg til i hverdagen. Det er en god følelse. Selv om det også er litt skummelt. Tenk om de ikke innfrir?
Jeg er opp gjennom årene blitt en stor tilhenger av brødreparets produksjoner (hvem er ikke?). Det er noe helt spesielt med en Coen-film, i hvert fall de fleste av dem. Med totalt 12 spillefilmer bak seg, skulle det bare mangle om det ikke fantes små feilskjær. Men det beste er bra. Veldig bra!
Mens jeg sitter her og venter på brødrenes siste, tenkte jeg å lage en liste. En liste der jeg rangerer de 11 Coen-filmene forut for No Country for Old Men etter hvor godt jeg liker dem. Sofie vil kanskje påstå hun hadde et vanskeligere valg, men tro meg: dette blir ikke lett…
Jeg har naturligvis sett alle 11 filmene. Kun tre har jeg bare sett én gang, andre har jeg sett to ganger, og flere har jeg sett både tre og fire ganger. De beste Coen-filmene blir man aldri mett på.
Men la oss begynne i bunn og jobbe oss oppover:
11) The Ladykillers (2004)
Det som hele tiden virket som en dårlig idé, viste seg dessverre å være nettopp dét. Tre-fire år etter er det bemerkelsesverdig lite jeg husker fra denne høyst unødvendige remaken. Det er ikke slik jeg kjenner Coen-brødrene.
10) Raising Arizona (1987)
Brødrenes andre film involverer Nicolas Cage i en stor rolle, og allerede der får jeg litt problemer. Litt masete er den også, ikke ulikt The Ladykillers. Noen gode ideer, men uforløst. Jeg tror aldri jeg kommer til å se den igjen.
9) Intolerable Cruelty (2003)
Et lite sprang opp fra Raising Arizona. Stjernespekket og et tydelig forsøk på å treffe et bredere publikum. Men jeg synes brødrene har klart å bevare mye særpreg likevel. Clooney er dessuten mektig god. Flere hysterisk morsomme scener, men en anelse ujevn.
8) The Man Who Wasn’t There (2001)
Dempet noir stilsikkert fotografert i svart/hvitt med en enestående Billy Bob Thornton. Likte den veldig godt første gang, men syntes den ble litt treg andre gang. Men fortsatt like praktfull å se på.
7) The Hudsucker Proxy (1994)
Jeg tror dette var mitt første møte med Coen, uten at jeg tror jeg var klar over hvem det var da. Men jeg likte filmen veldig godt, og siden har jeg sett den både to og tre ganger. En smart og alternativ komedie med en strålende Tim Robbins. Mye bra dialog.
6) Blood Simple (1984)
Debutfilmen. Mørkt og spennende krimdrama. Sett denne to eller tre ganger.
5) Barton Fink (1991)
John Turturro er Coen-brødrenes fremste trumf-kort og aldri har han vært bedre. Herlig skrudd og tvetydig surrealisme med Coen-særpreg over hele seg, uten egentlig å være veldig lik noen av deres andre filmer.
4) O Brother, Where Art Thou? (2000)
Har jeg noen gang hatt det mer morsomt på kino? Har jeg noen gang hørt en kinosal le så mye, så høyt og så lenge før? Jeg tror ikke det. En umiddelbar klassiker. Den Coen-filmen jeg har sett flest ganger (aner ikke hvor mange, den går jo relativt ofte på tv).
3) The Big Lebowski (1998)
Eller har jeg kanskje sett denne enda flere ganger? Jeg har ikke oversikten, men det kan godt hende. The Dude er tidløs.
2) Fargo (1996)
Ikke den førse Coen-filmen jeg så (det tror jeg fortsatt må ha vært The Hudsucker Proxy). Men definitivt den filmen som gjorde meg oppmerksom på brødrene. Jeg husker den lokale videoutleieren kun hadde ett VHS-eksemplar av filmen alle plutselig skulle se, og jeg måtte stå på venteliste i flere uker før det ble min tur. Det var verdt ventetiden.
1) Miller’s Crossing (1990)
90-tallets beste film? Coen-brødrenes beste film? Magefølelsen er i øyeblikket bekreftende.
Hva er din Coen-favoritt?
speilet.net 
Eg har aldri vore dedikert Coen-fan, men sett omtrent halvparten her, trur eg går god for din førsteplass altså.
Har dessutan Blood Simple liggande, ser fram til å sjå den, samtidig som eg har lyst å sjå nr 4, 5 og 7 her. Så når det blir gjort ser eg ingenting i vegen for å bruke til på Raising Arizona heller :)
Helt enig at Millers Crossing er den beste filmen til Choen brødrene. Men jeg er uenig at Big Lebowski er bedre enn O Brother, Where Art Thou? Ville nok også satt The Man Who Wasn’t There høyere opp lista. Men jeg har sett litt færre Coen-filmer enn deg, så jeg har vel gått glipp av noen….
Jeg burde kanskje presisert bedre at rangeringen ikke er veldig bombastisk. Spesielt topp fire ble på grensen til umulig. Jeg liker alle de filmene like ubeskrivelig godt, så dette er mye magefølelse i øyeblikket. Kan ikke peke på hva som gjør den ene bedre enn den andre. Mellom noen av plassene på listen er det egentlig ingen eller bare marginal forskjell, mens andre steder er det større hopp.
Jeg burde kanskje heller rangert litsen inn i tre/fire bolker: mesterverkene (1-4), de fantastisk gode (5-8), den ganske gode (9) og de store skuffelsene (10-11).
Fargo rager høyt over resten imo. Elsker den filmen.
Trivia: Man Who Wasn´t ble filmet i farger, og Coengutta bestemte seg for å ta dem bort etterhvert. Husker det var snakk om det i filmpressa da den kom, dessuten har jeg en kinesisk DVD med filmen i farger! Og den kler det veldig godt.
Lista mi ville blitt noe sånt som
1) Millers
2) Lebowski
3) Barton
4) Hudsucker
5) Fargo
6) Man
7) Blood
8) Brother
9) Cruelty
10) Arizona
11) Ladykillers
Håper No Country plasserer seg høyt.