The Happening (2008)

Vurdering:

USA/India 2008 | Regi: M. Night Shyamalan | Spilletid: 91 min | IMDb

Et stort antall mennesker begynner ut av intet å ta sine egne liv på den amerikanske østkysten. De stanser opp på gaten, blir forvirret i noen sekunder, før de enten kaster seg fremfor neste buss eller skjærer av seg pulsåren på åpen gate.

I et klasserom står en naturfaglærer, spilt av Mark Wahlberg, og spør både elevene og seg selv:

What is happening?

The Happening er regissert av M. Night Shyamalan. Hollywoods wonderboy etter den plutselige grøssersuksessen med The Sixth Sense fra 1999. Siden den gang har de fleste vært enig i at karrieren har rast én vei: nedover.

Kanskje er dette starten på en opptur?

The Happening har i det minste en ikke ubetydelig underholdningsverdi, noe som var helt fraværende i regissørens forrige forsøk (den forferdelige Lady in the Water).

Her risser Shyamalan opp en underlig, nesten lakonisk stemning. Et eget univers skapes, der de kunstige dialogene på merkverdig vis kler atmosfæren. Det er uhyggelig, tidvist morsomt, og historien er banalt fengende.

Alt føles imidlelrtid veldig merkelig, langt fra virkeligheten, og Shyamalans advarende intensjon mister etter hvert gjennomslagskraft. Samtidig sliter filmen med å kombinere den spesielle stemningen med en spennende historie. Karakterene og løsningene blir gjennomsiktige og nesten tegneserieaktige.

Den første halvtimen er best. Da vi ennå ikke vet eller aner hva som utgjør trusselen. Det er her Shyamalan maner frem de mest uhyggelige sekvensene, inkludert en effektiv åpning. Fra det tidspunkt vi begynner å forstå mer av hva som foregår, forsvinner mystikken og filmen klarer aldri å bære på noe som skaper spenning. Slutten er også uvant lettvint for Shyamalan å være.

Ser vi bort fra flott musikk av James Newton Howard, føyer produksjonen seg inn i et merkelig helhetsbilde. The Happening fremstår som sjarmerende enkel og dårlig, kalkunstemplet den av mange har fått er derfor forståelig. Men for meg virker det som Shyamalan vet hva han driver med, og av en eller annen grunn ønsker å fortelle historien innenfor en helt spesiell ramme. Bare det i seg selv er fascinerende. Og jeg kjedet meg fint lite.