Det er skuffende langt mellom høydepunktene i The Good, the Bad, the Weird (Joheunnom nabbeunnom isanghannom).
Kim Ji-woon er ikke redd for å oppsøke nye sjangere. Fra komediesuksessene The Quiet Familiy og The Foul King, psykologisk skrekk i A Tale of Two Sisters, stilsikker hevnfilm i A Bittersweet Life, har
Kim Ji-woon demonstrert en særegen positiv vri på det han gjør.
Forventningene var alt annet enn lave da jeg satte meg ned for å se The Good, the Bad, the Weird – en eventyr- og actionspekket underholdningsgodbit i asiatisk westernunivers, med Kim Ji-woons visuelle signatur og humor?
Jeg fikk bare delvis det jeg håpet på – i en veldig, veldig ujevn film.
Handlingen foregår i et japanskkontrollert Korea på 1930-tallet; med banditter og soldater jaktende på et skattekart som angivelig vil peke på evig rikdom for den som finner frem først.
Med et filmspråk som minner mer om Indiana Jones enn Sergio Leone-filmen som tittelen henspeiler på, er dette mest av alt et forsøk på å lage sprudlende underholdning i eventyrfilminnpakning, selv om det jo også er en tydelig homage til Leones westernfilmer.
Mye penger er brukt på spesialeffekter og annen visuell og actionbetont moro. Og resultatet ser unektelig bra ut. Men for en regissør som allerede har gjort et pent ytre til sitt varemerke, kommer ikke dét som noen overraskelse.
Mange av actionscenene er fengende filmet, men litt for mange blir også unødvendig lange og kjedelige. Det er heller ikke all verden til plott å bite tennene i.
Redningen er en tidvis fantastisk bisarr humor med Song Kang-ho (The Host, Memories of Murder, Sympathy for Mr. Vengeance) i storform som et udiskutabelt komisk ess i «the Weird»-rollen.
Som westernfilm er dette et mildt sagt haltende substitutt til Leones legendariske spagettiwestern, men en solid dose underholdende og morsomme øyeblikk gjør ikke de to timene helt verdiløse – bare litt småkjedelige mot den altfor lange slutten.
speilet.net 
Denne har jeg veldig lyst å se. Hvor blir det av fredagsklippet, forresten?
Fredagsklippene har tatt utvidet juleferie, men er tilbake neste uke.
Jeg synes denne filmen var god. Selv om den kanskje er i det lengste laget, er det god underholdning og en hel rekke godbiter for western-fans.
Klarer ikke å unngå sammenligningen med Miike Takashis Sukiyaki Western Django – dog The Good… er meget bedre.
Kim Ji-woon har gjort det igjen. Fantastisk film.
Jeg syntes dette var em god film, selvom noen av skyte scenene er litt langtrukket. Filmen kan vel best beskrives som: Koreanere og japanesere som liker å skyte.