Når filmen beveger seg ned de knirkende trappetrinnene, kjellerdøren som smeller igjen og låser seg, oppdagelsen av en skjult dør, bare et speil til å lyse opp den trange korridoren på baksiden og en sliten sengemadrass med kamerastativ rettet mot seg, settes definitivt stemningen for intenst spennende og uhyggelige øyeblikk. Fortsett å lese Hvem er monsteret i «Barbarian»?
En blind kvinne begynner å kle av seg. Like bortenfor står en mann og kikker på henne, fordi han kan. Fortsett å lese Under radaren: «Sisters» (1972)
«Decision to Leave» er noe på siden av de innbitte og tydelig spenningsladede hevndramaene Park Chan-wook har bygd karrieren på. På den ene siden et drapsmysterium som graves i på dels thrillermanøver, på den andre siden en særegen kjærlighetsskildring. Fortsett å lese Park Chan-wook imponerer på ny i «Decision to Leave»
Jeg er usikker på om «Mr. Harrigan’s Phone» reelt sett er en horrorfilm. Derimot er det en idé basert på tidvis snedige, men også opplagte poenger omkring smarttelefonens uheldige virkninger som utnytter menneskets svakhet. Fortsett å lese Uinspirert Stephen King-basert iPhone-skrekk i «Mr. Harrigan’s Phone»
Martin Scorseses 80-årsdag markeres med en gjennomgang av hans ti beste filmer. Fortsett å lese Topp 10: Martin Scorsese
David Finchers eleganse blir tidlig en merkbar kvalitet. Med virtuose kameraføringer, som i realiteten er kombinasjoner av kameraopptak og datagenererte effekter for å skape imponerende, sømløse sammenhengende sekvenser innenfor huset mellom etasjeskiller og gjennom nøkkelhull, er «Panic Room» til å miste pusten av. Fortsett å lese Gjensynet: «Panic Room» (2002)
I spalten «Nattfilm» omtales filmer som typisk ses, vel, om natten og ikke nødvendigvis sikter seg inn mot et bredt publikum. Et særlig fokus er på kult- og sjangerfilm med hovedvekt på horror eller annen filmøvelse med en viss dristighet eller iboende djervhet. Med filmatisk treffsikkerhet bet Ti West seg tidligere i år fast i amerikansk slashertradisjon på forfriskende vis med «X». Før lanseringen og viten om … Fortsett å lese Nattfilm: «Pearl» (2022)
I sin sjette spillefilm bygde den produktive Claude Chabrol en slags bro mellom tidlige, eksperimentelle og typisk slentrende nybølgeproduksjoner til de stilsikre psykologiske thrillerne han senere skulle perfeksjonere mot slutten av 60-årene. Fortsett å lese Under radaren: L’oeil du malin (1962)
«Reservoir Dogs» representerte mer enn noen annen 90-tallsfilm et tydelig paradigmeskifte som selvsagt ikke var mulig å forstå rekkevidden av der og da, men det tok heller ikke lang tid før bølgen skapt av Tarantinos usedvanlig stilsikre og hardtslående debutverk slo inn. Fortsett å lese Gjensynet: «Reservoir Dogs» (1992)
Et skremmende portrett av indre galskap i en skremmende oversett Robert Altman-film. Fortsett å lese Under radaren: «Images» (1972)
Speilet 