Les Biches (Claude Chabrol, 1968)

Les Biches viste seg ikke å være Claude Chabrols sterkeste kort. Men så hadde jeg heller ikke ventet det.

Det var umiddelbar forelskelse da jeg for første gang opplevde Chabrol og hans filmspråk for et drøyt år siden i den psykologiske spenningsfilmen Que la bête meure (1969) — en sterk og grim film om menneskets trang til hevn, med spørsmålet om hvordan et slikt «behov» kan temmes, hvor de moralske grensene går og hvordan mennesker opplever og bearbeider dyp sorg. Dette har også, i vekslende grad, vært gjennomgangstematikk i de øvrige Chabrol-filmene jeg siden har sett: Le Boucher (1970) og Juste avant la nuit (1971). Tre filmer som strekker seg over tre år, hvor alle har gjort like sterkt inntrykk.

Med Les Biches beveger jeg meg bakover i Chabrol-katalogen. Men da var jeg også klar over at hans storhetstid sies å ha startet nettopp året etter med Que la bête meure (1969)

Fortsett å lese «Les Biches (Claude Chabrol, 1968)»