Coen-brødrene er blitt til Joel og Ethan Coen som driver med hvert sitt. For tilfellet Joel Coen så vi sist «The Tragedy of Macbeth», før det «The Ballad of Buster Scruggs», «Hail, Caesar» og «Inside Llewyn Davis». Det er en viss spennvidde her, selv om jeg vil driste meg til en påstand om at det ikke er like friskt, sprudlende og kvalitetsrikt som det en gang var. Så kan det også være at jeg har løpt fra Coen-brødrene mer enn de har løpt ut av tiden som mindre relevante. Den filmatiske kompetansen har det uansett vært umulig å ta Ethan Coen (eller broren hans) på. Og med sin kommende spillefilm, «Drive-Away Dolls» antyder traileren at han returnerer til en tydeligere grunn av den sjangerblandende miksen av særegen estetikk, merkverdige karakterportretter, quirky humor og krimplott som en essensiell del av karrieren til brødreparet ble skapt av.
«Drive-Away Dolls» har Ethan Coen skrevet sammen med ektefellen Tricia Cooke, og kan i kjent Coen-ånd skilte med en spennende cast: Margaret Qualley, Pedro Pascal og Matt Damon for å nevne noen. Med på Joel Coens lag er også fotograf Ari Wegner for første gang; en fremadstormende fotograf som blant annet kommer fra sitt ekstremt imponerende og Oscar-nominerende bidrag til Jane Campions «The Power of the Dog». For å sikre mer «coensk» kontinuitet er komponist Carter Burwell selvsagt fortsatt med, og tonen som kanaliseres av traileren trenger altså ikke skape bekymring for at Coens signatur på noe vis er blitt uleselig.
Når det gjelder filmens innhold er det beskrevet at plottet følger to kvinner på en road-trip, med queer cinema-tone, som vikler seg inn i et nett av amatørkriminalitet, antagelig på klassisk Coen-vis, hvor traileren hinter om en ny toneangivende rolleprestasjon fra Qualley i sentrum av handlingen. Trailerne peker definitivt også i retning av tidligere Coen-komedier som «O Brother Where Art Thou?» (forsterket av road-trip-elementet) så vel som «The Big Lebowski». Om det lander på beina, noe det vanligvis gjør fra Coen, gjenstår å se til høsten når filmen får premiere. Men mer enn å lande på beina og nikke anerkjennende til resultatet, ønsker jeg nå tilbake følelsen av å bli skikkelig fortryllet over en ny Coen-film, for det begynner det å bli noen år siden.
Her er traileren:

Legg igjen en kommentar