Nattfilm: «Pearl» (2022)
I spalten «Nattfilm» omtales filmer som typisk ses, vel, om natten og ikke nødvendigvis sikter seg inn mot et bredt publikum. Et særlig fokus er på kult- og sjangerfilm med hovedvekt på horror eller annen filmøvelse med en viss dristighet eller iboende djervhet. Med filmatisk treffsikkerhet bet Ti West seg tidligere i år fast i amerikansk slashertradisjon på forfriskende vis med «X». Før lanseringen og viten om … Fortsett å lese Nattfilm: «Pearl» (2022)
Under radaren: L’oeil du malin (1962)
I sin sjette spillefilm bygde den produktive Claude Chabrol en slags bro mellom tidlige, eksperimentelle og typisk slentrende nybølgeproduksjoner til de stilsikre psykologiske thrillerne han senere skulle perfeksjonere mot slutten av 60-årene. Fortsett å lese Under radaren: L’oeil du malin (1962)
Gjensynet: «Reservoir Dogs» (1992)
«Reservoir Dogs» representerte mer enn noen annen 90-tallsfilm et tydelig paradigmeskifte som selvsagt ikke var mulig å forstå rekkevidden av der og da, men det tok heller ikke lang tid før bølgen skapt av Tarantinos usedvanlig stilsikre og hardtslående debutverk slo inn. Fortsett å lese Gjensynet: «Reservoir Dogs» (1992)
Under radaren: «Images» (1972)
Et skremmende portrett av indre galskap i en skremmende oversett Robert Altman-film. Fortsett å lese Under radaren: «Images» (1972)
Nattfilm: «Baxter» (1989)
Regissert av Jérôme Boivin, basert på en roman ved navn «Hell Hound», er «Baxter» en merkverdig og utrolig fengslende hundefortelling i et mørkt og urovekkende skrekkfilmlandskap – et portrett av en seriemorderhund! Fortsett å lese Nattfilm: «Baxter» (1989)
Trygt og godt om «Ennio»
I januar 2019 var jeg til stede da Ennio Morricone gjestet Oslo og dirigerte et eksklusivt utvalg av høydepunkter fra egen karriere live. En mektig konsertopplevelse med en aldrende, men lidenskapelig maestro i front. I mine ører den udiskutabelt fremste filmkomponisten gjennom alle tider, og kun halvannet år etter konserten kom den triste nyheten om at han var død. Regissør Giuseppe Tornatore jobbet tett med … Fortsett å lese Trygt og godt om «Ennio»
«Blonde» maler myten i et mareritt
«Blonde» er kompromissløs på alle nivåer. Et maraton av elendighet i nesten tre timer, som slår løs på hovedfiguren og publikum med harde slag, uten særlige lyspunkter. Fortsett å lese «Blonde» maler myten i et mareritt
Nattfilm: «The Sadness» (2021)
I spalten «Nattfilm» omtales filmer som typisk ses, vel, om natten og ikke nødvendigvis sikter seg inn mot et bredt publikum. Et særlig fokus er på kult- og sjangerfilm med hovedvekt på horror eller annen filmøvelse med en viss dristighet eller iboende djervhet. Et ungt par i den taiwanske hovedstaden har en triviell liten krangel i leiligheten før de setter seg på scooteren på vei … Fortsett å lese Nattfilm: «The Sadness» (2021)
Eksplosiv stil og substans i «Athena»
Rett på Netflix får du servert et helt ualminnelig, pustberøvende filmverk som virtuost eksploderer foran øynene dine. Det skjer i «Athena» av Romain Gavras. Fortsett å lese Eksplosiv stil og substans i «Athena»
Mike Flanagan viser muskler i «Midnight Mass»
Serien starter i en urban setting: En ung mann påvirket av alkohol har ihjelkjørt en kvinne. Etter å ha sonet fire år i fengsel på fastlandet og under prosessen blitt ateist, stiger han i nåtid om bord på ferja som tar ham tilbake til øysamfunnet der han vokste opp. Fortsett å lese Mike Flanagan viser muskler i «Midnight Mass»
Speilet 