Umberto Lenzi lanserte So Sweet… So Perverse (1969) i samme år som Dario Argento utkom med sin debutfilm, The Bird with the Crystal Plumage, en film som gled umiddelbart inn i giallo-filmtradisjonens ikonografi og siden er blitt kanonisert. Dette er kanskje mer å regne som en proto giallo som plukker enda flere elementer opp av mer raffinerte, franske thrillere som La Piscine og ikke minst Les Diaboliques.
Med Berlinmurens fall som bakteppe tegner No Place to Go (Die Unberührbare) et nådeløst portrett av en kvinne som ikke lenger finner sin plass i historien. Hannelore Elsners hovedrolleprestasjon løfter filmen til noe langt mer enn et biografisk drama.
Dino Risi kjørte opp road movie-løypa sju år før Easy Rider og parkerte filmen trygt i commedia all'italiana-tradisjonen.
Greg Arakis debutfilm er pulserende, rå og kompromissløs fra første bilde. En alternativ og queer Bonnie & Clyde som kolliderer heftig med Thelma & Louise, drysset med 90-tallskrydder av Tarantino og en sprut av Bret Easton Ellis – og likevel hundre prosent sitt eget særegne univers.
Lucio Fulci var ikke redd for å tråkke over grenser. I 1986 bevegde han seg litt prøvende, men fortsatt kompromissløst over i et annet spor enn det vanlige, til den (italienske) erotiske thrilleren!
Easy Rider og Bonnie & Clyde banet på slutten av 60-tallet vei for New Hollywood med opprørsenergi og europeisk påvirkningskraft. De bidro også til å kommersialisere selve road movie-formatet, og brobyggeren utad fra det landskapet til Dirty Mary Crazy Larry er Peter Fonda.
Bob Fosse laget en film om en mann som ikke klarer å stoppe. Så stoppet han ikke før han hadde laget et av amerikansk films mest forbløffende selvportretter.
En ung kvinne tilbringer natten med det som angivelig er en venstreradikal terrorist. Fra det øyeblikket blir også hennes liv radikalt endret, for ikke å si ødelagt.
Øynene suger seg fast til bildene i Daughters of Darkness (Les lèvres rouges) som en vampyr mot lukten av friskt blod. Jeg kan ikke få nok.
Den umiddelbare kontroversen rundt Sleeping Beauty overskygget for mange filmens kvaliteter. Men under en iskald og ikke uproblematisk overflate, skjuler det seg en av de mest forstyrrende og visuelt presise filmene fra 2010-tallet.
speilet.net 