En gruppe amerikanske nasjonalgardister på treningsøvelse går seg vill i en ufremkommelig sump i Louisiana. Her stjeler de kanoer fra lokale cajun-legere, skyter med løsammunisjon, før ting eskalerer etter en banal misforståelse til en dødelig kamp for overlevelse.
«The Plumber» (1979) – ubehag som aldri helt biter seg fast
En rørlegger som ikke vil dra. Det er et banalt premiss, og Peter Weir vet det. Men han vet også at ubehaget som kan vokse ut av noe så hverdagslig sjelden trenger mye hjelp for å virke ekte.
«Misunderstood» (1966) – stillferdig og sterkt europeisk melodrama
Luigi Comencinis Misunderstood er en film om sorg, eller om sorgens usynlighet. Det er stille, lavmælt og dyptgripende italiensk melodramatikk med en sårbarhet som fester seg.
«The Living End» (1992) – AIDS, nihilisme og full gass
Gregg Arakis debutfilm er pulserende, rå og kompromissløs fra første bilde. En alternativ og queer Bonnie & Clyde som kolliderer heftig med Thelma & Louise, drysset med 90-tallskrydder av Tarantino og en sprut av Bret Easton Ellis – og likevel hundre prosent sitt eget særegne univers.
«Bound» (1996) – Wachowskienes virtuose noir-debut
Det var ikke vanskelig å bli betatt av Bound da jeg som tenåringsgutt så den på video mot slutten av 90-årene. Den erotiske energien, volden, stemningen. Et gjensyn tredve år etter lansering, gir filmen enda flere kvaliteter å oppdage.
«The Incident» (1967) – psykologisk trykkammer med tidløs kraft
The Incident plasserer oss i en t-banevogn vi overhodet ikke vil være i. Og den nekter å slippe oss ut.
«The Garden of the Finzi-Continis» (1970) – lengsel bak innmurede hager
Vittorio De Sica forlot arbeiderklassens Roma og skapte noe helt annet. Et drømmende, bittersøtt og visuelt henrivende portrett av jødisk overklasseungdom i skyggen av det som kommer. Det er blitt den av hans filmer som ligger mitt hjerte nærmest.
«I Start Counting» (1969) – begjær og blod bak hjørnene
Et ulmende og distinkt britisk drama om seksuell oppvåkning, katolsk skyld og seriemordermistanke – sett fra en tenåringsjentes kikker-perspektiv, og båret av en veldig god Jenny Agutter.
«Chloe» (2009) – Egoyan i fristelse
Chloe av Atom Egoyan balanserer urolig mellom thrillerens konvensjoner og auteurens egne mørke drivkrefter. Filmen både forfølger og forhandler med sitt eget begjær.
«The Collector» (1965) – kammerspillets bekmørke sommerfugl
Er det lov å antyde at The Collector på et visst nivå kanskje ryddet stien for selveste The Silence of the Lambs? William Wylers klaustrofobiske psykologthriller er et mesterstykke i tilbakeholdt spenning, med Terrence Stamp i en av tiårets mest uhyggelig karismatiske roller.
