En digital festival gjennom april
Filmfestivaler er steder. De er knyttet til byer, saler, visninger og tilfeldige møter mellom filmer og publikum. Noen festivaler er større enn andre, og få har en sterkere historisk posisjon enn Cannes Film Festival. Men hva gjør man når man ikke kan reise dit?
Da kan man forsøke å gjøre det motsatte: la festivalen komme hit.
Gjennom april arrangerer Speilet derfor Cannes i Speilet – en personlig, digital festival bestående av 16 filmer som alle har deltatt i hovedkonkurransen i Cannes mellom 1950- og 2010-tallet. Filmene representerer ulike epoker, tradisjoner og nasjonale filmkulturer, og vises her samlet som et lite tverrsnitt av festivalens historie.
Siden Speilet ikke kan reise til Cannes, får Cannes i år reise til Speilet.
Et program fra hyllene
Utvalget av filmer er gjort med utgangspunkt i én enkel forutsetning: alle filmene måtte finnes i egen fysisk filmsamling. Festivalen er derfor også et påskudd til å prioritere filmer som lenge har stått klare i hyllen uten å ha blitt sett.
Samtidig har det vært et mål å sette sammen et program som ikke bare er tilfeldig. Innenfor rammen av hva som faktisk var tilgjengelig, er filmene valgt med tanke på variasjon når det kommer til tiår, geografisk tilhørighet, filmspråk og tradisjoner, produksjonstyper og tematisk spenn.
Resultatet er altså ikke ment å være en rekonstruksjon av en bestemt festivalårgang, men snarere et personlig kuratert konkurranseprogram inspirert av hvordan Cannes gjennom flere tiår har satt sammen sine hovedkonkurranser.
Alle filmene i årets utvalg er førstegangsvisninger for undertegnede.
Årets konkurranse består av følgende 16 filmer:
Kanal (1957, Andrzej Wajda)
Et krigsdrama lagt til sluttfasen av Warszawa-opprøret i 1944, der en gruppe motstandskjempere forsøker å flykte gjennom byens kloakksystem. Filmen var Wajdas andre spillefilm og bidro til å etablere den polske etterkrigsfilmen internasjonalt. I Cannes i 1957 mottok filmen Juryprisen (delt).
The Railroad Man (1956, Pietro Germi)
Et italiensk familiedrama om en lokomotivfører og hans forhold til familie og arbeid i etterkrigstidens Italia. Filmen representerer en overgang fra neorealisme til en mer personlig og sosialt orientert fortellertradisjon i italiensk film. Den deltok i hovedkonkurransen i Cannes i 1956.
The Pumpkin Eater (1964, Jack Clayton)
Basert på Penelope Mortimers roman om ekteskap, identitet og familieliv i etterkrigstidens Storbritannia. Filmen inngår i en periode der britisk film beveget seg mot mer psykologisk orienterte samtidsskildringer. Anne Bancroft mottok prisen for beste kvinnelige skuespiller i Cannes i 1964.
The Nun (1966, Jacques Rivette)
Basert på Denis Diderots roman om en ung kvinne som mot sin vilje sendes i kloster. Filmen ble produsert i en periode preget av debatt rundt religiøse og institusjonelle autoriteter i Frankrike. Den deltok i hovedkonkurransen i Cannes i 1966.
The Fireman’s Ball (1967, Miloš Forman)
En satire lagt til et brannkorpsball i en mindre tsjekkoslovakisk by, der arrangementet gradvis utvikler seg i uventede retninger. Filmen er en sentral del av den tsjekkoslovakiske nybølgen og var Formans siste film før han forlot landet. Den ble vist i hovedkonkurransen i Cannes i 1968.
Wake in Fright (1971, Ted Kotcheff)
Et drama om en lærer som blir strandet i en isolert gruveby i den australske outbacken. Filmen er senere blitt stående som en sentral tittel i australsk filmhistorie. Den deltok i hovedkonkurransen i Cannes i 1971.
Malpertuis (1972, Harry Kümel)
Basert på Jean Rays roman om en ung mann som arver et hus der beboerne skjuler uvanlige hemmeligheter. Filmen kombinerer elementer fra gotisk litteratur og europeisk kunstfilmtradisjon. Den deltok i hovedkonkurransen i Cannes i 1972.
O Lucky Man! (1973, Lindsay Anderson)
En episodisk fortelling om en ung mann på reise gjennom ulike sosiale miljøer i Storbritannia. Filmen viderefører samarbeidet mellom Anderson og Malcolm McDowell etter If…. og inngår i en løs trilogi. Den deltok i hovedkonkurransen i Cannes i 1973.
The Go-Between (1971, Joseph Losey)
Basert på L. P. Hartleys roman om en gutt som formidler meldinger mellom to voksne i et engelsk overklassemiljø rundt århundreskiftet. Filmen utforsker klasse, minner og perspektiv gjennom en rammefortelling. Den vant Gullpalmen i Cannes i 1971.
Serie Noire (1979, Alain Corneau)
Et fransk kriminaldrama inspirert av Jim Thompsons roman A Hell of a Woman, lagt til et forstadsmiljø utenfor Paris. Filmen inngår i en bølge av franske nytolkninger av amerikansk noir-tradisjon. Den deltok i hovedkonkurransen i Cannes i 1979.
The Belly of an Architect (1987, Peter Greenaway)
Et drama lagt til Roma, der en amerikansk arkitekt arbeider med en utstilling om 1700-tallsarkitekten Étienne-Louis Boullée. Filmen kombinerer arkitekturhistoriske referanser med en personlig fortelling om arbeid og helse. Den deltok i hovedkonkurransen i Cannes i 1987.
Queen Margot (1994, Patrice Chéreau)
Basert på Alexandre Dumas’ roman om Marguerite de Valois og ekteskapet med Henrik av Navarra under de franske religionskrigene. Handlingen er lagt til tiden rundt Bartolomeusnatten i 1572. Filmen mottok Juryprisen og prisen for beste kvinnelige skuespiller til Isabelle Adjani i Cannes i 1994.
Kansas City (1996, Robert Altman)
Et ensemblebasert drama lagt til Kansas City på 1930-tallet, der flere parallelle historier flettes sammen i løpet av ett døgn. Filmen inngår i Altmans senere periode med historisk orienterte miljøskildringer. Den deltok i hovedkonkurransen i Cannes i 1996.
The Eel (1997, Shohei Imamura)
Et japansk drama om en mann som forsøker å starte et nytt liv etter et lengre fengselsopphold. Filmen representerer Imamuras senere produksjon og hans fortsatte arbeid med karakterer utenfor samfunnets sentrum. Den mottok Gullpalmen (delt pris) i Cannes i 1997.
Distant (2002, Nuri Bilge Ceylan)
Et drama om to slektninger som midlertidig bor sammen i Istanbul, med fokus på hverdagsliv og relasjoner i storbyen. Filmen markerte et internasjonalt gjennombrudd for Ceylan. Den mottok Grand Prix og prisen for beste mannlige skuespiller (delt) i Cannes i 2003.
Our Little Sister (2015, Hirokazu Kore-eda)
Et familiedrama om tre søstre som inviterer sin yngre halvsøster til å flytte inn hos dem i Kamakura. Filmen bygger på en mangaserie av Akimi Yoshida, og den deltok i hovedkonkurransen i Cannes i 2015.
Hvordan festivalen vil bli dekket
Festivalen strekker seg gjennom hele april og følger en enkel struktur:
Hver uke vises fire filmer fra konkurranseprogrammet. Mot slutten av uka publiseres en samlet oppdatering med korte omtaler av ukens filmer – en slags ukentlig festivalrapport fra hovedkonkurransen.
Gjennom måneden vil det derfor komme fire slike oppdateringer.
Til slutt, 1. mai, avsluttes Cannes i Speilet med en samlet prisutdeling. Da deles festivalens priser ut etter modell av konkurransestrukturen i Cannes – inkludert hovedprisen Gullspeilet.
En personlig festival
Cannes i Speilet er først og fremst et cinefilt prosjekt. Det er en anledning til å se filmer fra ulike perioder av festivalhistorien i en konsentrert periode, og til å lese dem i lys av hverandre.
Resten av programmet på Speilet fortsetter som normalt underveis – men gjennom hele måneden vil festivalen ligge som en egen rytme i bakgrunnen.
Velkommen til Cannes i Speilet.
NB! Kanskje vil du som leser dette også delta, enten ved å se noen av filmene fra mitt program, eller andre filmer fra tidligere hovedkonkurranser i Cannes som du har tilgang på og ikke har sett før?
speilet.net 
Legg igjen en kommentar