«Moon» (2024) – klaustrofobi, kropp og strukturell håpløshet

"Moon (Mond, 2024) av Kurdwin Ayub både fascinerer og frustrerer. I et mellomrom mellom sosialt drama, samfunnskommentar og thriller snirkler den seg frem uten å ville la seg fange av noen av disse sjangrene. Det fører uansett til en lavmælt, men kroppslig intens filmopplevelse, hvor undertrykkelsen føles fysisk snarere enn å bare skildres tematisk."

«Toxic» (2024) – modell­drøm i forfall

"I litauiske Toxic (Akiplėša) tar den spillefilmdebuterende regissøren Saulė Bliuvaitė oss med til en sliten industriby der tenåringsdrømmer og sosialt forfall kolliderer med brutal kraft. Det som utspilles er et stillferdig, men uhyre presist ungdomsdrama, der Bliuvaitė klokelig beveger seg mot kunstfilmens visuelle og psykologiske territorium."

«Presence» (2024)

"Soderbergh bruker et utslitt premiss for en skrekkfilm men kjernefamilie som flytter inn i et hjemsøkt hus. Men han vrir det til annerledeshet fra første sekund."

«Babygirl» (2024)

"Det åpner med lyden av nytende seksuell aktivitet. Ut av mørket finner kamera en kvinne på toppen av en mann filmet i et guddommelig perspektiv, altså ovenfra. "

«Heretic» (2024)

Premisset for "Heretic" som en gyselig film er satt når en aldrende mann, spilt av Hugh Grant, åpner døren for to unge mormonerjenter som driver misjonsarbeid. Like i forkant har filmen åpnet med å etablere de to som naive sjeler, men også nysgjerrige på et liv som strekker seg forbi religiøse tanker og med et... Fortsett lesing →

Lag et nettsted eller blogg på WordPress.com

opp ↑