"En norsk film som vakte harme, ble boikottet av kinosjefer og avvist av forfatteren. Likevel rommer Gråt elskede mann både sommerlig sensualitet, estetisk overskudd og en vag lengsel etter noe dypere – alt pakket inn i noe som vakler mellom det banale og det besnærende."
«Bonjour Tristesse» (2024) – sofistikert gjenfortelling i dempet eleganse
"Durga Chew-Boses regidebut er en lavmælt og visuelt raffinert nytolkning av Bonjour Tristesse. Her prioriteres stil og stemning over ytre dramatikk, mens filmen balanserer melankoli og eleganse med et ekko fra europeisk auteurfilm."
L’Atalante (1934) – Jean Vigos romantiske svanesang
"Jean Vigos eneste langfilm ble også hans siste – men L’Atalante står igjen som et av filmhistoriens mest poetiske og tidløse verk. Med en rørende enkelhet og visuell lekenhet skildres kjærlighetens kraft, konflikt og sårbarhet i en unik miks av realisme og drøm."
«Blast of Silence» (1961) – kald og kompromissløs debut fra New Yorks bakgater
"Allen Baron setter fra første innstilling opp filmen med nyskapende eller modernistiske grep."
«Honey, I Shrunk the Kids» (1989) – minieventyr med maksimalt sjarmoverskudd
"En barndomsfavoritt som viser seg å tåle tidens tann forbausende godt. Gjensynet – denne gang med barn i sofaen – avslørte både hvor tidløs filmens sjarm er, og hvor unikt den kombinerer teknisk finesse med hjertevarm familiefortelling."
«Scarecrow» (1973)
"Det traff meg fra åpningsminuttene at "Scarecrow" skaper noen rolige, brede og landlige rom i bildet som gir assosiasjoner til litt senere Wim Wenders-produksjoner."
«The Hunt for Red October» (1990)
"The Hunt for Red October er et produkt av sin tid på flere nivåer, men også en ganske tidløs og voksen thriller som holder seg mer enn greit."
«Traffic» (2000)
"Traffic lykkes i det store bildet å kombinere det episke med det nære, samt det systemiske med det personlige. Det er i seg selv en kunstnerisk bragd."
«Skammen» (1968)
"Kjemien mellom Liv Ullmann og Max von Sydow er tidlig en slående kvalitet ved "Skammen", og kanskje særlig er det Ullmann som skinner."
«Downhill Racer» (1969)
"Blant de mest forbigåtte filmene i karrierene til både Robert Redford og Gene Hackman, står "Downhill Racer" fra 1969 likevel ganske stødig."
