Ved første øyekast kan A Tale of Winter (Conte d'Hiver) virke som en enkel film om lengsel, kjærlighet og livets tilfeldigheter. Men det vil være en grov undervurdering av Eric Rohmers umerkelig magiske filmverk som skjuler så mange deilige og varmende lag under en ytre hverdagslighet.
Det finnes filmer som føles som en tidskapsel, og det finnes de som tilsynelatende trosser tidens gang fullstendig. Crazed Fruit (1956) tilhører sistnevnte kategori. Det er en film som fremdeles er usedvanlig frisk, energisk og ubehagelig moderne. Ikke bare i formspråk, men også i en mørk skildring av hvordan maskulin usikkerhet kan mutere til destruktivitet, en tematikk som til de grader også hjemsøker vår tid.
The Swimmer er en forunderlig skildring av en mann som bestemmer seg for å svømme hjem gjennom naboenes bassenger. Som filmfortelling er det utpreget visuelt og dypt symbolsk, drømmeaktig og ikke minst urovekkende - om tid, tap og selvbedrag.
En ung kvinne jakter drømmen om berømmelse i 60-tallets Roma, men virkeligheten viser seg å være mer brutal. Antonio Pietrangelis glemte mesterverk I Knew Her Well (Io la conoscevo bene) er et sårt, vakkert og brutalt portrett av et menneske vi aldri virkelig får kjenne.
"En av de mest markante filmene om arbeiderkamp i amerikansk filmhistorie er Matewan fra 1987 - en film som kombinerer realistisk historiefortelling, sterkt politisk engasjement og en visuell stil i tidløs innpakning."
"Claude Gorettas La Dentellière er en lavmælt og melankolsk skildring av et møte mellom to mennesker og to klasser, båret frem av en tidløs prestasjon fra en ung Isabelle Huppert. Det er en film som åpner seg stille, men blir sittende i kroppen lenge etterpå."
"Kieślowskis tidlige mesterverk fra 1979 skildrer en manns oppvåkning som filmskaper – og det stille sammenbruddet som følger. Med sin lakoniske humor, sitt menneskelige blikk og sine kunstnerisk-etiske dilemmaer, er Camera Buff en dypt underholdende og tankevekkende film. Men den er også, i all sin jordnære kraft, full av tvil."
"John Frankenheimers Seconds (1966) er et mørkt, ubehagelig og formmessig dristig filmkunstverk som aldri helt har nådd sin fortjente anerkjennelse. I dag fremstår filmen som et forutseende portrett av fremmedgjøring og identitet i oppløsning – og et høydepunkt i både Frankenheimers og Rock Hudsons karrierer."
"Det traff meg fra åpningsminuttene at "Scarecrow" skaper noen rolige, brede og landlige rom i bildet som gir assosiasjoner til litt senere Wim Wenders-produksjoner."
"Kjemien mellom Liv Ullmann og Max von Sydow er tidlig en slående kvalitet ved "Skammen", og kanskje særlig er det Ullmann som skinner."
speilet.net 