Speilet hadde mot slutten av 2022 en rangering av årets beste skrekkfilmer. Og på en sterk 3. plass havnet «Watcher» av Chloe Okuno, noe som posisjonerte den over hyppigere fremhevede skrekkfilmer fra samme år som «Bones and All», «Barbarian», «Pearl» og «Smile». Dette var den korte omtalen av Watcher:
«I landskapet mellom Roman Polanski og Alfred Hitchcock/Brian De Palma, med en touch av «Lost in Translation» i kollisjon med «It Follows», finnes det en nytelsesrik vei inn i denne voyeuristiske thriller-skrekkfilmen. En oppsiktsvekkende sterk spillefilmdebut av regissør Chloe Okuno i en alder av kun 35 år. Som skrekkfilm er ikke «Watcher» bygd for skvettescener med plutselige omdreininger av bilde og lyd som virkemiddel for å skape frykt eller redsel. Det som kanaliseres er en iboende ubehagsfølelse av frykt som kan være irrasjonell, men den kan samtidig være rasjonell, noe hovedpersonen (en glimrende Maika Monroe) selv er veldig klar over. Spenningen bevares fordi både filmspråket og plottet holder tilbake, men ikke så mye at underholdningsverdien kveles. «Watcher» er stramt og virkningsfullt fortalt, med noen virkelig fremragende enkeltsekvenser som med all tydelighet viser at Okuno kan film og suspense. Her er det potensielt mye å glede seg til i tiden som kommer, og hvis ikke vil «Watcher» trolig tåle flere gjensyn fremover.»
Maika Monroe med ti års mellomrom i «Longlegs» og «It Follows».
Dette er nå relevant å trekke opp, fordi det endelig er gjort kjent hva som blir regissør Chloe Okunos neste prosjekt: «Brides». Deadline har rapportert at filmen for øyeblikket befinner seg i pre-produksjon med antatt innspillingsstart våren 2025. Okunu skal regissere sitt eget manus, og foran kamera plasserer hun igjen Maika Monroe som også var hovedrolleinnehaver i «Watcher». Med prestasjonen «It Follows» for ti år siden, supplert med årets «Longlegs», er Monroe virkelig i ferd med å bli en indikasjon i seg selv på sjangerfilmer med en viss vitalitet og kvalitet.
Ifølge rapportene blir handlingen i «Brides» lagt til 1960-tallets Italia, hvor hovedpersonen (spilt av Monroe) reiser til en avsidesliggende villa etter et nervøst sammenbrudd. Der møter hun på en greve, noe som angivelig vil føre filmens fortelling over i et gotisk og blodig modus som hevdes å snu Bram Stokers fortelling på hodet i et feministisk horror-perspektiv.
Det høres ikke direkte uinteressant ut.
speilet.net 
Legg igjen en kommentar