Går Clint Eastwood ut med et smell?

Det som mest sannsynlig blir legenden Clint Eastwoods definitivt siste film, rettssalsdramaet «Juror #2», har nylig blitt vist for første gang.

For relativt kort tid siden kom det først alarmerende meldinger om at Eastwoods svanesang kom til å få en veldig begrenset og stille lansering av Warner Bros., uten å bli ledsaget av noen som helst kampanje sett opp mot prisutdelingssesongen. Det er sjeldent oppløftende signaler, men desto mer gledelig er det nå å lese at de tidlige omtalene av «Juror #2» er av veldig positiv karakter. I skrivende stund antyder i hvert fall 90 % i score på Rotten Tomatoes og 73 i metascore på metacritic.com at «Juror #2» i det minste ikke er en skivebom av en film fra en aldrende mann ute av tiden. Snarere tvert i mot.

Variety omtaler det som en engasjerende forlengelse av Eastwoods mangeårige fascinasjon for skyld, rettferdighet og lovens begrensninger. Empire er like begeistret i sin 4 av 5-stjerners omtale når det fremheves at «Juror #2» er av Eastwoods beste filmer på mange år i form av å være en spennende juridisk thriller. I samme omtale karakteriseres det som et stykke lavmælt og klassisk filmskaping med linjer tilbake til Sidney Lumets «12 Angry Men». Den samme assosiasjonen har anmelderen i The New York Times, og sikkert mange flere.

Mange kritikere er, naturligvis, også opptatt av at dette etter alle solemerker er den 94 år gamle filmskaperens endelige farvel med filmens verden, altså hans siste film. Men det leses ikke bare som en lettelse over at Eastwood kommer helskinnet ut av det, men også en glede over at han har levert et filmverk som er noe mer enn bare en verdig avskjed. Det er en god film.

Det er et prosjekt som for meg vekker noen assosiasjoner til da aldrende William Friedkin i en alder av 87 år fullførte sin aller siste film, «The Caine Mutiny Court-Martial», som et kvalitetssikkert og lavmælt drama om juss og moral med rettssal som sitt hovedsete. William Friedkin døde dessverre kort tid etter i samme år.

Selv om den tyngste vekten i den foreløpige mottakelsen og beskrivelsen av «Juror #2» forteller om et rolig og reflekterende drama, avslutter The New York Times sin anmeldelse i nesten eksplosive ordelag ved å måle filmen som enda sterkere enn «Changeling» og «Richard Jewell» som systemiske utforskninger og urettferdighet. Og i siste linje: «…dette er hans siste film, og han går ut med et smell».

Det er dermed gode grunner til å glede seg til «Juror #2», selv om den fremdeles ser ut til å få en begrenset lanseringsdekning i første omgang. I kraft av å komme fra filmhistoriens kanskje største nålevende ikon, burde ikke en siste film fra den 94 år gamle Clint Eastwood vært en tilnærmet verdensbegivenhet som nærmest uansett skulle bli promotert og lansert i stort omfang til et bredt publikum fra dag én?

Mest sannsynlig blir «Juror #2» isteden først mulig å se for de fleste av oss når den lanseres på en strømmeplattform om ikke altfor lenge. Mye tyder på at det blir Max, og forhåpentligvis like etter nyttår. Det er mulig å glede seg til det også.