Radiance Films’ blu-ray-utgivelse gir nå denne filmen endelig den kontekstualiseringen og oppmerksomheten den fortjener.
«Gods of the Plague» (1970) – urolig noir fra ung Fassbinder
Gods of the Plague (1970) av Rainer Werner Fassbinders tilhører de tidligste og mest gåtefulle kapitlene i den tyske mesterregissørens filmografi. Det er vakkert, men emosjonelt avslepet i et svart-hvitt univers av røyk, skygger og stillstand.
«Wolves, Pigs and Men» (1964) – brutalt og vitalt i tidlig Fukasaku-film
"En energisk og kompromissløs film fra den japanske nybølgen som både pulserer av liv og lukter av forråtnelse. Wolves, Pigs and Men vil virke like mye på kropp som på intellekt."
«A Tale of Winter» (1992) – Rohmers stille og vakre vintermirakel
Ved første øyekast kan A Tale of Winter (Conte d'Hiver) virke som en enkel film om lengsel, kjærlighet og livets tilfeldigheter. Men det vil være en grov undervurdering av Eric Rohmers umerkelig magiske filmverk som skjuler så mange deilige og varmende lag under en ytre hverdagslighet.
«The Friends» (1994) – japansk motstykke til «Stand by Me»
I vidunderlige The Friends (1994) vender Shinji Somai blikket mot barndommen med ømhet, men uten å bli nostalgisk og sentimental. I langsomt, kontemplativt tempo og visuell sensibilitet skaper han en fortelling i hverdagsskildringer som fanger det mytiske, mens døden har en stille tilstedeværelse i bakgrunn. Og alt filtreres gjennom poetisk realisme og visuell tilbakeholdenhet, der The Friends altså utforsker barndommens oppløsning med lavmælt følsomhet.
«Love is Colder than Death» (1969) – Fassbinder i støpeskjeen
Kjærlighet er kaldere enn død i Rainer Werner Fassbinders spillefilmdebut. Men ingenting er kaldere enn tyskerens iscenesettelser i denne tidlige stiløvelsen fra en som skulle vokse til å bli en av de aller største i europeisk film.
«Property is No Longer a Theft» (1973) – absurd og kjøttfull kapitalismekritikk
"Property Is No Longer a Theft er kanskje ikke Petris mest raffinerte film, men det er utvilsomt av hans mest søkende og modige."
«The Bling Ring» (2013) – high fashion, low morals
The Bling Ring viser fascinasjon for ung eksess og kjendisbesettelse i Los Angeles, mens den samtidig meta-kommenterer og studerer kulturen med påfallende overflatetilnærming. Og det er ingen tvil om at Sofia Coppola vet hva hun bedriver, at hun kjenner denne mikrokulturen.
«Showgirls» (1995) – fra kalkun til kult
"Da Paul Verhoeven slapp løs Showgirls i 1995 ble den kalkun-betegnet og snart omtalt som en av Hollywoods mest forhatte flopper. Tre tiår senere står den igjen som et fascinerende, estetisk overskudd av en film, et verk som både speiler og kommenterer den amerikanske drømmen – og som med tiden oftere leses med uendelig mer sympatisk og kritisk bevissthet."
«Moving» (1993) – lys, regn og en barndom i oppløsning
"I Shinji Sōmais Moving ser vi et barn møte verden idet den faller fra hverandre – i stillhet, i lys, i regn. Resultatet er en film like stilferdig som den er emosjonelt voldsom."
