Clint Eastwood møter sin mørke dobbel i Wolfgang Petersens In the Line of Fire — en klassisk 90-talls-thriller der skyld, aldring og amerikansk selvforståelse kolliderer i en kattedans på høyt nivå.
«What Lies Beneath» (2000) – Hollywood-thriller som speiler fortiden
Med What Lies Beneathtok (på norsk: Skyggen fra fortiden) tok Robert Zemeckis et steg utenfor sitt vante felt og leverte en stiløvelse som blander Hitchcock-pastisj inn i en moderne, overnaturlig thriller. Resultatet er en kompetent, tidvis minneverdig, men også en litt pregløs thriller.
«The Mothman Prophecies» (2002) – lavmælt, overnaturlig og med uforløst potensial
The Mothman Prophecies er en stemningsdrevet, overnaturlig thriller som fortsatt holder godt, særlig når den våger å holde igjen. Samtidig er det en film med et uforløst potensial som blir tydeligere ved gjensyn.
«The Fugitive» (1993) – tidløs katt-og-mus-klassiker
90-årene var som kjent en storhetstid for amerikanske thrillere, og "The Fugitive" slo seg umiddelbart frem blant de absolutt beste. Har den ikke i ettertid også befestet sin posisjon som kanskje den mest tidløse?
«The Running Man» (1987) – profetisk action med tidløs energi
Lite visste jeg som ung at The Running Man ikke bare var et adrenalinkick av en underholdende sjangerfilm med actionfilmikonet Arnold Schwarzenegger i front, men at den også var en satirisk fremtidsvarsel som viste seg å være ganske så presis.
«The Bling Ring» (2013) – high fashion, low morals
The Bling Ring viser fascinasjon for ung eksess og kjendisbesettelse i Los Angeles, mens den samtidig meta-kommenterer og studerer kulturen med påfallende overflatetilnærming. Og det er ingen tvil om at Sofia Coppola vet hva hun bedriver, at hun kjenner denne mikrokulturen.
«Showgirls» (1995) – fra kalkun til kult
"Da Paul Verhoeven slapp løs Showgirls i 1995 ble den kalkun-betegnet og snart omtalt som en av Hollywoods mest forhatte flopper. Tre tiår senere står den igjen som et fascinerende, estetisk overskudd av en film, et verk som både speiler og kommenterer den amerikanske drømmen – og som med tiden oftere leses med uendelig mer sympatisk og kritisk bevissthet."
«United 93» (2006) – terror, traume og troverdighet
"Det vakte reaksjoner da det, relativt kort tid etter 11. september 2001, ble kjent at britiske Paul Greengrass skulle lage «Hollywood-film» av den grusomme terrorhendelsen og det kollektive amerikanske traumet. Hvordan kunne det ende godt?"
Kids (1995) – en rå skildring av ungdom, sex og selvdestruksjon
"Bak senga skimter vi oppstilte bamser i det som virker mer som et barnerom mer enn rommet til en ungdom. Gutten kikker bedende inn i øynene til den altfor unge jenta og forteller at han vil ligge med henne."
«Phone Booth» (2002) – intens telefonterror i sanntid
"Kan en hel spillefilm presses inn i en telefonkiosk, og fremdeles holdes nervepirrende og engasjerende? Over 20 år etter premieren, er det både slående hvor godt "Phone Booth" fortsatt holder stand, og hvor tydelig den bærer preg av tiden den ble laget i."
