90-årene var som kjent en storhetstid for amerikanske thrillere, og "The Fugitive" slo seg umiddelbart frem blant de absolutt beste. Har den ikke i ettertid også befestet sin posisjon som kanskje den mest tidløse?
«The Running Man» (1987) – profetisk action med tidløs energi
Lite visste jeg som ung at The Running Man ikke bare var et adrenalinkick av en underholdende sjangerfilm med actionfilmikonet Arnold Schwarzenegger i front, men at den også var en satirisk fremtidsvarsel som viste seg å være ganske så presis.
«The Bling Ring» (2013) – high fashion, low morals
The Bling Ring viser fascinasjon for ung eksess og kjendisbesettelse i Los Angeles, mens den samtidig meta-kommenterer og studerer kulturen med påfallende overflatetilnærming. Og det er ingen tvil om at Sofia Coppola vet hva hun bedriver, at hun kjenner denne mikrokulturen.
«Showgirls» (1995) – fra kalkun til kult
"Da Paul Verhoeven slapp løs Showgirls i 1995 ble den kalkun-betegnet og snart omtalt som en av Hollywoods mest forhatte flopper. Tre tiår senere står den igjen som et fascinerende, estetisk overskudd av en film, et verk som både speiler og kommenterer den amerikanske drømmen – og som med tiden oftere leses med uendelig mer sympatisk og kritisk bevissthet."
«United 93» (2006) – terror, traume og troverdighet
"Det vakte reaksjoner da det, relativt kort tid etter 11. september 2001, ble kjent at britiske Paul Greengrass skulle lage «Hollywood-film» av den grusomme terrorhendelsen og det kollektive amerikanske traumet. Hvordan kunne det ende godt?"
Kids (1995) – en rå skildring av ungdom, sex og selvdestruksjon
"Bak senga skimter vi oppstilte bamser i det som virker mer som et barnerom mer enn rommet til en ungdom. Gutten kikker bedende inn i øynene til den altfor unge jenta og forteller at han vil ligge med henne."
«Phone Booth» (2002) – intens telefonterror i sanntid
"Kan en hel spillefilm presses inn i en telefonkiosk, og fremdeles holdes nervepirrende og engasjerende? Over 20 år etter premieren, er det både slående hvor godt "Phone Booth" fortsatt holder stand, og hvor tydelig den bærer preg av tiden den ble laget i."
«Honey, I Shrunk the Kids» (1989) – minieventyr med maksimalt sjarmoverskudd
"En barndomsfavoritt som viser seg å tåle tidens tann forbausende godt. Gjensynet – denne gang med barn i sofaen – avslørte både hvor tidløs filmens sjarm er, og hvor unikt den kombinerer teknisk finesse med hjertevarm familiefortelling."
«The Hunt for Red October» (1990)
"The Hunt for Red October er et produkt av sin tid på flere nivåer, men også en ganske tidløs og voksen thriller som holder seg mer enn greit."
«Traffic» (2000)
"Traffic lykkes i det store bildet å kombinere det episke med det nære, samt det systemiske med det personlige. Det er i seg selv en kunstnerisk bragd."
