"Det vakte reaksjoner da det, relativt kort tid etter 11. september 2001, ble kjent at britiske Paul Greengrass skulle lage «Hollywood-film» av den grusomme terrorhendelsen og det kollektive amerikanske traumet. Hvordan kunne det ende godt?"
Kids (1995) – en rå skildring av ungdom, sex og selvdestruksjon
"Bak senga skimter vi oppstilte bamser i det som virker mer som et barnerom mer enn rommet til en ungdom. Gutten kikker bedende inn i øynene til den altfor unge jenta og forteller at han vil ligge med henne."
«Phone Booth» (2002) – intens telefonterror i sanntid
"Kan en hel spillefilm presses inn i en telefonkiosk, og fremdeles holdes nervepirrende og engasjerende? Over 20 år etter premieren, er det både slående hvor godt "Phone Booth" fortsatt holder stand, og hvor tydelig den bærer preg av tiden den ble laget i."
«Honey, I Shrunk the Kids» (1989) – minieventyr med maksimalt sjarmoverskudd
"En barndomsfavoritt som viser seg å tåle tidens tann forbausende godt. Gjensynet – denne gang med barn i sofaen – avslørte både hvor tidløs filmens sjarm er, og hvor unikt den kombinerer teknisk finesse med hjertevarm familiefortelling."
«The Hunt for Red October» (1990)
"The Hunt for Red October er et produkt av sin tid på flere nivåer, men også en ganske tidløs og voksen thriller som holder seg mer enn greit."
«Traffic» (2000)
"Traffic lykkes i det store bildet å kombinere det episke med det nære, samt det systemiske med det personlige. Det er i seg selv en kunstnerisk bragd."
«The Rock» (1996)
"The Rock er filmen som løfter musikken, og det er musikken som løfter filmen. Til massive høyder der den fremdeles står skinnende og stødig."
«Cop Land» (1997)
""Cop Land" er velskrevet i dialog og fortettet handling. Det er som en moderne western-vri i urban setting, men formidlet i en stemningsfull tone av noir-aktig dysterhet og intensitet."
«Men in Black» (1997)
"Dette er en suksesshistorie med mange ingredienser, men antagelig aller viktigst ble den lansert som et produkt på rett sted til rett tid."
«Ocean’s Eleven» (2001)
"Steven Soderbergh evner å lage glattpolerte filmer som sklir friksjonsfritt, men likevel har en spennende egenart, på nivå som få andre besitter."
