Yasuharu Hasebes Massacre Gun er en raffinert og stemningsfull yakuza-gangsterfilm som kombinerer amerikansk noir-estetikk med en særegen japansk atmosfære.
«The Lacemaker» (1977) – Huppert og smerten i det usagte
"Claude Gorettas La Dentellière er en lavmælt og melankolsk skildring av et møte mellom to mennesker og to klasser, båret frem av en tidløs prestasjon fra en ung Isabelle Huppert. Det er en film som åpner seg stille, men blir sittende i kroppen lenge etterpå."
«Near Orouët» (1971) – sommer uten handling (men full av liv)
"Near Orouët (Du côté d’Orouët) er Jacques Roziers lavmælte sommerfilm fra 1971 – en enkel skildring av tre unge kvinner på ferie, men under overflaten også en subtil refleksjon over minner, tid og vennskap."
«Camera Buff» (1979) – det livsfarlige blikket
"Kieślowskis tidlige mesterverk fra 1979 skildrer en manns oppvåkning som filmskaper – og det stille sammenbruddet som følger. Med sin lakoniske humor, sitt menneskelige blikk og sine kunstnerisk-etiske dilemmaer, er Camera Buff en dypt underholdende og tankevekkende film. Men den er også, i all sin jordnære kraft, full av tvil."
«Homicidal» (1961) – kalkulert Hitchcock-hyllest med kraftfullt særpreg
"Homicidal er en gjennomført, intens og smart konstruert skrekk-thriller som vet nøyaktig hvor grensene går for sin egen stil og ambisjon – og innenfor sitt rammeverk er den tidvis sjokkerende og nesten hele veien sterkt underholdende."
Kids (1995) – en rå skildring av ungdom, sex og selvdestruksjon
"Bak senga skimter vi oppstilte bamser i det som virker mer som et barnerom mer enn rommet til en ungdom. Gutten kikker bedende inn i øynene til den altfor unge jenta og forteller at han vil ligge med henne."
«Symphony for a Massacre» (1963) – når grådighet møter stilfull død
"Jacques Deray fortjener bedre enn å bli glemt, eller gjemt under et nybølge-teppe som har lagt seg over samtidige franskmenn fra bak kamera."
«Blast of Silence» (1961) – kald og kompromissløs debut fra New Yorks bakgater
"Allen Baron setter fra første innstilling opp filmen med nyskapende eller modernistiske grep."
«Scarecrow» (1973)
"Det traff meg fra åpningsminuttene at "Scarecrow" skaper noen rolige, brede og landlige rom i bildet som gir assosiasjoner til litt senere Wim Wenders-produksjoner."
«Traffic» (2000)
"Traffic lykkes i det store bildet å kombinere det episke med det nære, samt det systemiske med det personlige. Det er i seg selv en kunstnerisk bragd."
