Visuelt er "Yield to the Night" kneblet til den britiske kjøkkenbenkrealismens enkelhet; de fargeløse bildene tegnes for oss med uparfymerte fremstillinger, tydelig bundet til jorden av ektefølte personer i flerlags karakterskjebner som er fanget av tyngende sosiale rammer.
"Free Willy" henter mye av næringen fra klisjeer og kjente formler, men er velgjort i hva den er...
I filmhistoriens første utgave av Cannes-festivalen i 1946 ble hovedprisen (som den gang var Grand Prix før opprettelsen av Palme d'Or) delt mellom ti filmer, deriblant "Hets".
"David and Lisa" er en tidlig, men respektfull film om mentale lidelser, som kun virker stedvis datert gjennom tendenser til oppstyltet dialog og overdrevet skuespill.
Reese Witherspoon leverer et av 90-tallets mest slående gjennombrudd i "Freeway" som i dag virker enda mer ufortjent oversett enn da den kom.
Der filmen i stor grad foregår i mørket, er det som kamera ivrer etter å lyse opp skjønnheten i Claudia Cardinale.
"Un flic" ble endestasjonen for Jean-Pierre Melville som dessverre døde brått året etter utgivelsen, kun 55 år gammel. På det tidspunktet hadde han for lengst etablert seg som kontinentets største og desidert mest stilbevisste leverandør av kriminalfilmer...
Den ubehagelige nærheten til 60-årenes rasisme virker i det hele tatt litt for gjenkjennelig, og filmens spesifikke tilhørighet til en annen epoke er paradoksalt nettopp hva som har gjort dette til Cormans kanskje mest tidløse film.
Historien er taktfullt og nydelig fortalt, visuelt tiltalende, med en avgjørende nærhet til karakterene. Rohmer treffer en emosjonell puls, mens han gjennomgående tviholder på det minimalistiske filmspråket.
Det kunne vært Godzilla eller King Kong, en meteoritt eller en flodbølge. I "Unstoppable" er det isteden et løpsk tog som er den utslettende trusselen, av en sentral figur omtalt som en missil.
speilet.net 