"Night Moves" er et noir-innkapslet karakterstudium mer enn en thriller. Det er aldri veldig neglebitende, men nesten alltid oppslukende.
Gjensynet: «Face/Off» (1997)
"Face/Off" er John Woos magnum opus. Det er en film som på 90-tallet smeltet estetiserende og overdreven Hong Kong-action inn i en stjernespekket Hollywood-blockbuster med John Travolta og Nicolas Cage på høyden av karrieren. Og det er helt fantastisk.
Nattfilm: «The Perfume of the Lady in Black» (1974)
Francesco Barillis debutfilm oppleves som en innbydende, men haltende filmlek der giallouniverset smeltes inn i et Rosemary's Baby-aktig psykodrama.
Gjensynet: «A History of Violence» (2005)
«A History of Violence» henter næring som mysterium ved å så tvil også for publikum om hovedpersonens egentlige identitet. Er han en person med reell mørk bakgrunn som endelig hjemsøkes av fortiden, og hva består i så fall denne fortiden av?
Hvem er monsteret i «Barbarian»?
Når filmen beveger seg ned de knirkende trappetrinnene, kjellerdøren som smeller igjen og låser seg, oppdagelsen av en skjult dør, bare et speil til å lyse opp den trange korridoren på baksiden og en sliten sengemadrass med kamerastativ rettet mot seg, settes definitivt stemningen for intenst spennende og uhyggelige øyeblikk.
Park Chan-wook imponerer på ny i «Decision to Leave»
«Decision to Leave» er noe på siden av de innbitte og tydelig spenningsladede hevndramaene Park Chan-wook har bygd karrieren på. På den ene siden et drapsmysterium som graves i på dels thrillermanøver, på den andre siden en særegen kjærlighetsskildring.
Uinspirert Stephen King-basert iPhone-skrekk i «Mr. Harrigan’s Phone»
Jeg er usikker på om «Mr. Harrigan’s Phone» reelt sett er en horrorfilm. Derimot er det en idé basert på tidvis snedige, men også opplagte poenger omkring smarttelefonens uheldige virkninger som utnytter menneskets svakhet.
Gjensynet: «Panic Room» (2002)
David Finchers eleganse blir tidlig en merkbar kvalitet. Med virtuose kameraføringer, som i realiteten er kombinasjoner av kameraopptak og datagenererte effekter for å skape imponerende, sømløse sammenhengende sekvenser innenfor huset mellom etasjeskiller og gjennom nøkkelhull, er «Panic Room» til å miste pusten av.
Nattfilm: «Pearl» (2022)
I spalten «Nattfilm» omtales filmer som typisk ses, vel, om natten og ikke nødvendigvis sikter seg inn mot et bredt publikum. Et særlig fokus er på kult- og sjangerfilm med hovedvekt på horror eller annen filmøvelse med en viss dristighet eller iboende djervhet. Med filmatisk treffsikkerhet bet Ti West seg tidligere i år fast i amerikansk slashertradisjon... Fortsett lesing →
Under radaren: L’oeil du malin (1962)
I sin sjette spillefilm bygde den produktive Claude Chabrol en slags bro mellom tidlige, eksperimentelle og typisk slentrende nybølgeproduksjoner til de stilsikre psykologiske thrillerne han senere skulle perfeksjonere mot slutten av 60-årene.