Et mørkt og humoristisk anlagt meksikansk skrekk/drama om en mann som dreper sin egen kona og henger det opp som et skjelett i vinduet for alle å se. Kan han likevel gå ustraffet fra det?
«The Skeleton of Mrs. Morales» (1960)
Under radaren: «The Funeral» (1996)
"The Funeral kombinerer det storslåtte og det minimalistiske, og effekten er voldsom."
«Kuroneko» (1968)
I likhet med «Onibaba» er kvalitetene i «Kuroneko» aller sterkest i hvordan det skapes urolige stemningsbilder omkring den enkle - og grufulle - historiefortellingen
Under radaren: «Plein soleil» (1960)
René Cléments regihånd er stødig der han styrer kamera etter Alain Delon som virker magnetisk mot linsen - vakker, gåtefull og ikke minst talentfull.
Under radaren: «La visita» (1963)
Både i form og innhold virker "La visita" forfriskende moderne, nydelig fotografert og stilren.
Under radaren: «Yield to the Night» (1957)
Visuelt er "Yield to the Night" kneblet til den britiske kjøkkenbenkrealismens enkelhet; de fargeløse bildene tegnes for oss med uparfymerte fremstillinger, tydelig bundet til jorden av ektefølte personer i flerlags karakterskjebner som er fanget av tyngende sosiale rammer.
Under radaren: «David and Lisa» (1962)
"David and Lisa" er en tidlig, men respektfull film om mentale lidelser, som kun virker stedvis datert gjennom tendenser til oppstyltet dialog og overdrevet skuespill.
Under radaren: «Sandra» (1965)
Der filmen i stor grad foregår i mørket, er det som kamera ivrer etter å lyse opp skjønnheten i Claudia Cardinale.
Under radaren: «Un flic» (1972)
"Un flic" ble endestasjonen for Jean-Pierre Melville som dessverre døde brått året etter utgivelsen, kun 55 år gammel. På det tidspunktet hadde han for lengst etablert seg som kontinentets største og desidert mest stilbevisste leverandør av kriminalfilmer...
Under radaren: «The Intruder» (1962)
Den ubehagelige nærheten til 60-årenes rasisme virker i det hele tatt litt for gjenkjennelig, og filmens spesifikke tilhørighet til en annen epoke er paradoksalt nettopp hva som har gjort dette til Cormans kanskje mest tidløse film.
speilet.net 