Leidulf Risans Krigerens hjerte (1992) er en sjelden krigsfilm som ikke først og fremst handler om heltemot, men om skyld, savn og menneskelig splittelse. I skyggen av krigshistorien skapes et intenst drama om kjærlighet, lojalitet og moralske valg – et verk som fortjener fornyet oppmerksomhet.
The Swimmer er en forunderlig skildring av en mann som bestemmer seg for å svømme hjem gjennom naboenes bassenger. Som filmfortelling er det utpreget visuelt og dypt symbolsk, drømmeaktig og ikke minst urovekkende – om tid, tap og selvbedrag.
En ung kvinne jakter drømmen om berømmelse i 60-tallets Roma, men virkeligheten viser seg å være mer brutal. Antonio Pietrangelis glemte mesterverk I Knew Her Well (Io la conoscevo bene) er et sårt, vakkert og brutalt portrett av et menneske vi aldri virkelig får kjenne.
Clint Eastwoods andre spillefilm, fra registolen, beveger seg i det stillere landskapet mellom romantikk og menneskelig sårbarhet. Filmen inviterer publikum til å følge en uventet menneskelig relasjon, uten at det tys til store dramatiske utskeielser. Ro og ærlighet bidrar likevel til halvannen medrivende time.
Yasuharu Hasebes Massacre Gun er en raffinert og stemningsfull yakuza-gangsterfilm som kombinerer amerikansk noir-estetikk med en særegen japansk atmosfære.
«Claude Gorettas La Dentellière er en lavmælt og melankolsk skildring av et møte mellom to mennesker og to klasser, båret frem av en tidløs prestasjon fra en ung Isabelle Huppert. Det er en film som åpner seg stille, men blir sittende i kroppen lenge etterpå.»
«Near Orouët (Du côté d’Orouët) er Jacques Roziers lavmælte sommerfilm fra 1971 – en enkel skildring av tre unge kvinner på ferie, men under overflaten også en subtil refleksjon over minner, tid og vennskap.»
«Kieślowskis tidlige mesterverk fra 1979 skildrer en manns oppvåkning som filmskaper – og det stille sammenbruddet som følger. Med sin lakoniske humor, sitt menneskelige blikk og sine kunstnerisk-etiske dilemmaer, er Camera Buff en dypt underholdende og tankevekkende film. Men den er også, i all sin jordnære kraft, full av tvil.»
«Homicidal er en gjennomført, intens og smart konstruert skrekk-thriller som vet nøyaktig hvor grensene går for sin egen stil og ambisjon – og innenfor sitt rammeverk er den tidvis sjokkerende og nesten hele veien sterkt underholdende.»
«Bak senga skimter vi oppstilte bamser i det som virker mer som et barnerom mer enn rommet til en ungdom. Gutten kikker bedende inn i øynene til den altfor unge jenta og forteller at han vil ligge med henne.»
«Det traff meg fra åpningsminuttene at «Scarecrow» skaper noen rolige, brede og landlige rom i bildet som gir assosiasjoner til litt senere Wim Wenders-produksjoner.»
«Traffic lykkes i det store bildet å kombinere det episke med det nære, samt det systemiske med det personlige. Det er i seg selv en kunstnerisk bragd.»
«I min bok står «Andreaskorset» igjen som en leken og sterkt underholdende erotisk thriller som forholder seg til et hollywoodsk thrillerformat av klisjeer som hentet fra 1980- og 90-tallet».
«Den norske, kvinnelige syklisten Kimberly «Kim» Karlsen skal legge alle kortene på bordet. De kortene som har avslørt henne som systematisk jukser gjennom hele den profesjonelle karrieren.»
«Kongen av Bastøy er kanskje konvensjonell, men det er også en stemningsfilm – der kulden på utsiden speiler den emosjonelle kulden på innsiden av institusjonens vegger.»
«Det er på alle måter en sober formidlet thriller som på yttersiden puster klarest i samspillet med den politietterforskende anti-helten og kvinnen han skal beskytte.»
«I et kystsamfunn på vestlandet mot slutten av 1800-tallet, lar Vibeke Løkkeberg det vokse frem en historie som avslører en destruktiv struktur og menneskenatur.»
«Arme, syndige menneske» fikk ingen varm mottakelse da den kom for 45 år siden, men noe sier meg at samme type film ville hatt veldig mye bedre kår i dag – heldigvis.
«Det ble en stor nasjonal nyhet i forkant av «Pakten» da den aldrende Hollywood-stjernen Robert Mitchum takket ja til en større rolle i en norsk filmproduksjon…»
«Wam & Vennerød setter tonen for det som skulle karakterisere dem i debutverket, «Lasse & Geir», en tone som for mange i lang tid fremover skulle bli opplevd som så sur at hele filmografien er blitt gjenstand for ironisering som lenge har overskygget filmenes faktiske egenskaper.»
«Innimellom kan «Trenque Lauquen» vikle seg mot sentimentale øyeblikk, men Citarellas manøvrering er så original og utforskende at det likevel aldri ender i tradisjonelle forløsninger.»
«»Cop Land» er velskrevet i dialog og fortettet handling. Det er som en moderne western-vri i urban setting, men formidlet i en stemningsfull tone av noir-aktig dysterhet og intensitet.»
Om det er nevnt at Lucidis regi styres av stilistiske grep, er tempoet bak kameraføringene lavt og blikket ganske ofte orientert mot realistiske innstillinger.
«Kurosawa plasserer oss i begynnelsen som gjest i et bryllupsseremoni. Det er en helt fantastisk etablering av alt filmen skal romme av karakterer og tematikk. «
«Åpenbaringen» formes av virkeligheten, men samtidig er det i Løkkebergs visjon kortere vei enn vanlig fra skildringen av realismens forfall i det fysiske, og over til det åndelige.
«Nokas-ranet i 2004 ble raskt til en kulturell begivenhet som nærmest overskygget den menneskelige tragedien. Seks år senere kom filmatiseringen, noe ikke alle var like fornøyd med.»
«Det åpner med lyden av nytende seksuell aktivitet. Ut av mørket finner kamera en kvinne på toppen av en mann filmet i et guddommelig perspektiv, altså ovenfra. «
«I sentrum foran den prangende bakgrunnen står ofte Gary Oldman i ulike positurer. Den britiske skuespilleren kan ha en lite subtil, men desto mer tegneserie-lignende tilstedeværelse når han virkelig vil, noe som er særlig passende for opptredenen hans her.»
«Den produktive Sergio Corbucci regisserte «The Great Silence» (Il grande silenzio) som er blitt et høydepunkt innen spaghetti-western-tradisjonen og et supplement til Sergio Leons mer bredpenslede westernepos.»
Det er 50 år siden to av filmhistoriens virkelig store Hollywood-katastrofefilmer så dagens lys: «Earthquake» og «The Towering Inferno». Hvordan står de seg i dag?
«I 2000 flokket publikum fra ulike samfunnslag til kinosalene for å se storstilt, underholdende gladiatorkamp på samme måte som datidens brede utvalg av romere gjorde det samme da de blodtørste på underholdning valfartet til Colosseum for snart to tusen år siden…»
«Made in England: The Films of Powell and Pressburger» er en beskrivende tittel på en dokumentar som med respekt, kunnskap og entusiasme deler en essensiell bit av britisk- og verdens filmhistorie.
«Det forekommer en viss brusing i filmblodet når en så stilbevisst filmskaper som Francois Ozon gir seg i kast med et psykologisk-erotisk thrillerverk som fører tankene hen til Brian De Palma, David Cronenberg og Roman Polanski.»
«Louis Malle var uredd i det å tilnærme seg og håndtere kontroversielle materialer, eller det som i det minste utfordret sosiale eller moralske normer…»
«Det er en historie som speiler filmens virkelighetsbeskrivelse mot selve filmkunsten, der innbindingen er skapt av kinoens kraft som kanaliseres både i første og siste scene.»
Sannsynligvis er «Black Sabbath» også filmhistoriens mest stabile og minneverdige skrekkfilmantologier, og uansett i høyeste grad en essensiell bit av Mario Bava-filmografien.
Veien var lang, men samtidig kort fra Hollywoods «sverd-og-sandal»-filmer fra 1950-årene og frem til år 2000 med lanseringen av Ridley Scotts «The Gladiator».
«Armand» er drevet av dialog, og er en såkalt one location-film der alt foregår inne på skolen. Likevel er det slående at filmen har en kunstnerisk, søkende innfallsvinkel til presentasjonen.
«Det er definitivt spor av «Die Hard» i «Air Force One», og Harrison Ford evner å fungere som blanding av actionhelt og gjennomført populær president.»
«Dario Argento smidde mens jernet var varmt etter at han oppnådde enorm kinosuksess med sin første spillefilm, «The Bird with the Crystal Plumage» i 1970.»
«ID4» har muligens aldri vært noe mer enn en delvis god film, men den var på et tidspunkt et globalt fenomen. For de av oss som var der, og som kan huske jubelen fra lerretet smitte over til jubel i kinosalen, vil det også være en slags evigvarende triumf for selve filmen.
«Filmen går hardt, for ikke å si bråkete, ut av startblokka med tilsiktet grelle iscenesettelser dominert av typisk sydenestetikk ispedd britisk tenåringsvulgaritet…»
Leidulf Risans Krigerens hjerte (1992) er en sjelden krigsfilm som ikke først og fremst handler om heltemot, men om skyld, savn og menneskelig splittelse. I skyggen av krigshistorien skapes et intenst drama om kjærlighet, lojalitet og moralske valg – et verk som fortjener fornyet oppmerksomhet.
«Property Is No Longer a Theft er kanskje ikke Petris mest raffinerte film, men det er utvilsomt av hans mest søkende og modige.»
The Swimmer er en forunderlig skildring av en mann som bestemmer seg for å svømme hjem gjennom naboenes bassenger. Som filmfortelling er det utpreget visuelt og dypt symbolsk, drømmeaktig og ikke minst urovekkende – om tid, tap og selvbedrag.
En ung kvinne jakter drømmen om berømmelse i 60-tallets Roma, men virkeligheten viser seg å være mer brutal. Antonio Pietrangelis glemte mesterverk I Knew Her Well (Io la conoscevo bene) er et sårt, vakkert og brutalt portrett av et menneske vi aldri virkelig får kjenne.
Clint Eastwoods andre spillefilm, fra registolen, beveger seg i det stillere landskapet mellom romantikk og menneskelig sårbarhet. Filmen inviterer publikum til å følge en uventet menneskelig relasjon, uten at det tys til store dramatiske utskeielser. Ro og ærlighet bidrar likevel til halvannen medrivende time.
Yasuharu Hasebes Massacre Gun er en raffinert og stemningsfull yakuza-gangsterfilm som kombinerer amerikansk noir-estetikk med en særegen japansk atmosfære.
«Claude Gorettas La Dentellière er en lavmælt og melankolsk skildring av et møte mellom to mennesker og to klasser, båret frem av en tidløs prestasjon fra en ung Isabelle Huppert. Det er en film som åpner seg stille, men blir sittende i kroppen lenge etterpå.»
«Near Orouët (Du côté d’Orouët) er Jacques Roziers lavmælte sommerfilm fra 1971 – en enkel skildring av tre unge kvinner på ferie, men under overflaten også en subtil refleksjon over minner, tid og vennskap.»
«Kieślowskis tidlige mesterverk fra 1979 skildrer en manns oppvåkning som filmskaper – og det stille sammenbruddet som følger. Med sin lakoniske humor, sitt menneskelige blikk og sine kunstnerisk-etiske dilemmaer, er Camera Buff en dypt underholdende og tankevekkende film. Men den er også, i all sin jordnære kraft, full av tvil.»
«Homicidal er en gjennomført, intens og smart konstruert skrekk-thriller som vet nøyaktig hvor grensene går for sin egen stil og ambisjon – og innenfor sitt rammeverk er den tidvis sjokkerende og nesten hele veien sterkt underholdende.»
«Bak senga skimter vi oppstilte bamser i det som virker mer som et barnerom mer enn rommet til en ungdom. Gutten kikker bedende inn i øynene til den altfor unge jenta og forteller at han vil ligge med henne.»
«Jacques Deray fortjener bedre enn å bli glemt, eller gjemt under et nybølge-teppe som har lagt seg over samtidige franskmenn fra bak kamera.»
«Allen Baron setter fra første innstilling opp filmen med nyskapende eller modernistiske grep.»
«Det traff meg fra åpningsminuttene at «Scarecrow» skaper noen rolige, brede og landlige rom i bildet som gir assosiasjoner til litt senere Wim Wenders-produksjoner.»
«Traffic lykkes i det store bildet å kombinere det episke med det nære, samt det systemiske med det personlige. Det er i seg selv en kunstnerisk bragd.»
«Kjemien mellom Liv Ullmann og Max von Sydow er tidlig en slående kvalitet ved «Skammen», og kanskje særlig er det Ullmann som skinner.»
«I «Maria Marusjka» setter regissør Oddvar Bull Tuhus opp et tett og intrikat drama med psykologisk nerve i maritim sørlandsnatur.»
«Når jeg ser «Eksplosjoner i hjertet» kan jeg ikke unngå at tankene strømmer i retning av selveste Terrence Malick.»
«Blackout føles som selve leksikonsdefinisjonen av form over substans.»
«I min bok står «Andreaskorset» igjen som en leken og sterkt underholdende erotisk thriller som forholder seg til et hollywoodsk thrillerformat av klisjeer som hentet fra 1980- og 90-tallet».
«Den norske, kvinnelige syklisten Kimberly «Kim» Karlsen skal legge alle kortene på bordet. De kortene som har avslørt henne som systematisk jukser gjennom hele den profesjonelle karrieren.»
«Chikkelakke, chikkelakke, chow-chow-chow Bommelakke, bommelakke, bow-bow-bow Chikkelakke, bommelakke, jazz-bom-bø Julekake, julekake, hjemmebakt brød!
«Kongen av Bastøy er kanskje konvensjonell, men det er også en stemningsfilm – der kulden på utsiden speiler den emosjonelle kulden på innsiden av institusjonens vegger.»
«Det er på alle måter en sober formidlet thriller som på yttersiden puster klarest i samspillet med den politietterforskende anti-helten og kvinnen han skal beskytte.»
«I et kystsamfunn på vestlandet mot slutten av 1800-tallet, lar Vibeke Løkkeberg det vokse frem en historie som avslører en destruktiv struktur og menneskenatur.»
«Arme, syndige menneske» fikk ingen varm mottakelse da den kom for 45 år siden, men noe sier meg at samme type film ville hatt veldig mye bedre kår i dag – heldigvis.
«Det ble en stor nasjonal nyhet i forkant av «Pakten» da den aldrende Hollywood-stjernen Robert Mitchum takket ja til en større rolle i en norsk filmproduksjon…»
«Det er virkelig spor av noe virkelig løfterikt i Ung frue forsvunnet».
«Wam & Vennerød setter tonen for det som skulle karakterisere dem i debutverket, «Lasse & Geir», en tone som for mange i lang tid fremover skulle bli opplevd som så sur at hele filmografien er blitt gjenstand for ironisering som lenge har overskygget filmenes faktiske egenskaper.»
«Malick uttrykker seg stort og svulstig med brede penselstrøk som maler både kraftfullt, poetisk og sensuelt.»
«Innimellom kan «Trenque Lauquen» vikle seg mot sentimentale øyeblikk, men Citarellas manøvrering er så original og utforskende at det likevel aldri ender i tradisjonelle forløsninger.»
«Noen filmer er mer et produkt av sin tid enn andre. «Bad Influence» har et vannmerke på seg fra tidlig 90-tallet som er umulig å gnikke vekk.»
Det er tung materie regissør Götz Spielmann gir seg i kast med, der han kverner ut en karakterdrevet hevnfilm som kryper pinefullt inn under huden.
«»Cop Land» er velskrevet i dialog og fortettet handling. Det er som en moderne western-vri i urban setting, men formidlet i en stemningsfull tone av noir-aktig dysterhet og intensitet.»
«Dette er altså den kvinnelige, norske filmskaperens etterlengtede og groteske omarbeidelse av Askepott-historien.»
Om det er nevnt at Lucidis regi styres av stilistiske grep, er tempoet bak kameraføringene lavt og blikket ganske ofte orientert mot realistiske innstillinger.
«Dette er Akio Jissōjis første bit av en omfangsrik og eksperimentell buddhisme-trilogi, og det markerte også hans debutverk som spillefilmregissør.»
«Kurosawa plasserer oss i begynnelsen som gjest i et bryllupsseremoni. Det er en helt fantastisk etablering av alt filmen skal romme av karakterer og tematikk. «
«Dette er en suksesshistorie med mange ingredienser, men antagelig aller viktigst ble den lansert som et produkt på rett sted til rett tid.»
«Steven Soderbergh evner å lage glattpolerte filmer som sklir friksjonsfritt, men likevel har en spennende egenart, på nivå som få andre besitter.»
«Veien inn i «I, the Executioner» er brutal. Åpningssekvensen er kanskje filmens aller hardeste og mørkeste minutter.»
«Åpenbaringen» formes av virkeligheten, men samtidig er det i Løkkebergs visjon kortere vei enn vanlig fra skildringen av realismens forfall i det fysiske, og over til det åndelige.
«Nokas-ranet i 2004 ble raskt til en kulturell begivenhet som nærmest overskygget den menneskelige tragedien. Seks år senere kom filmatiseringen, noe ikke alle var like fornøyd med.»
«Det åpner med lyden av nytende seksuell aktivitet. Ut av mørket finner kamera en kvinne på toppen av en mann filmet i et guddommelig perspektiv, altså ovenfra. «
«I sentrum foran den prangende bakgrunnen står ofte Gary Oldman i ulike positurer. Den britiske skuespilleren kan ha en lite subtil, men desto mer tegneserie-lignende tilstedeværelse når han virkelig vil, noe som er særlig passende for opptredenen hans her.»
«Conclave» kommer med en setting som gir assosiasjoner til et Agatha Christie-aktig mysterium i et lukket rom.
«Den produktive Sergio Corbucci regisserte «The Great Silence» (Il grande silenzio) som er blitt et høydepunkt innen spaghetti-western-tradisjonen og et supplement til Sergio Leons mer bredpenslede westernepos.»
Det er 50 år siden to av filmhistoriens virkelig store Hollywood-katastrofefilmer så dagens lys: «Earthquake» og «The Towering Inferno». Hvordan står de seg i dag?
«I 2000 flokket publikum fra ulike samfunnslag til kinosalene for å se storstilt, underholdende gladiatorkamp på samme måte som datidens brede utvalg av romere gjorde det samme da de blodtørste på underholdning valfartet til Colosseum for snart to tusen år siden…»
«Made in England: The Films of Powell and Pressburger» er en beskrivende tittel på en dokumentar som med respekt, kunnskap og entusiasme deler en essensiell bit av britisk- og verdens filmhistorie.
«Ingmar Bergman kler kvinnene opp i kontrastfylte farger, grønt mot rødt, mens fargepaletten ellers er preget av en høstlig jordnærhet».
«Det forekommer en viss brusing i filmblodet når en så stilbevisst filmskaper som Francois Ozon gir seg i kast med et psykologisk-erotisk thrillerverk som fører tankene hen til Brian De Palma, David Cronenberg og Roman Polanski.»
«Når man tenker tilbake på «Speed», er det bussen alt handler om, den bussen som vil eksplodere hvis hastigheten senkes til under 80 km/t…»
«Louis Malle var uredd i det å tilnærme seg og håndtere kontroversielle materialer, eller det som i det minste utfordret sosiale eller moralske normer…»
«Det er overhodet ikke Fincher på sitt mest komplekse eller komplette, men det er fremdeles underholdende og velgjort som få andre har fått til.»
«Det er en historie som speiler filmens virkelighetsbeskrivelse mot selve filmkunsten, der innbindingen er skapt av kinoens kraft som kanaliseres både i første og siste scene.»
Sannsynligvis er «Black Sabbath» også filmhistoriens mest stabile og minneverdige skrekkfilmantologier, og uansett i høyeste grad en essensiell bit av Mario Bava-filmografien.
Veien var lang, men samtidig kort fra Hollywoods «sverd-og-sandal»-filmer fra 1950-årene og frem til år 2000 med lanseringen av Ridley Scotts «The Gladiator».
«Den sjette sansen» skaper umiddelbart begeistring, før den sakte bygger seg forførerisk og skummelt opp mot en majestetisk finale…
«Armand» er drevet av dialog, og er en såkalt one location-film der alt foregår inne på skolen. Likevel er det slående at filmen har en kunstnerisk, søkende innfallsvinkel til presentasjonen.
Et blikk på Coralie Fargeats kortfilm «Reality+» som delvis setter tonen for hva som skulle komme i «The Substance».
«Det er definitivt spor av «Die Hard» i «Air Force One», og Harrison Ford evner å fungere som blanding av actionhelt og gjennomført populær president.»
«For «The Substance» er i all sin banalitet ekstremt fengslende i over to timer.»
Film kan umulig bli særlig vakrere enn «Picnic at Hanging Rock» av Peter Weir.
«Det har vært lagd flere dokumentarfilmer om Dario Argento, men «Panico» har til sin fordel at den er lagd på det best egnede tidspunkt.»
«Dario Argento smidde mens jernet var varmt etter at han oppnådde enorm kinosuksess med sin første spillefilm, «The Bird with the Crystal Plumage» i 1970.»
«ID4» har muligens aldri vært noe mer enn en delvis god film, men den var på et tidspunkt et globalt fenomen. For de av oss som var der, og som kan huske jubelen fra lerretet smitte over til jubel i kinosalen, vil det også være en slags evigvarende triumf for selve filmen.
«Schoenbrun sender oss fra første bilde flytende inn i et univers som virker like mykt og drømmende som mørkt og potensielt marerittaktig.»
«Det er en film som intenst følger skrittene og skjebnen til en ung og fattig fabrikkarbeider, Karoline. Dette er hennes historie, og hennes reise…»
«En oppskaket, aldrende kvinne sitter på gulvet med telefonen i hånden og avføring klint utover klær og gulv…»
«Filmen går hardt, for ikke å si bråkete, ut av startblokka med tilsiktet grelle iscenesettelser dominert av typisk sydenestetikk ispedd britisk tenåringsvulgaritet…»
Første bit av «Trap»-kaka smaker aller saftigst, hvor jeg umiddelbart merket friske hint av den undervurderte 90-tallsfilmen «Snake Eyes»…
«Twister» er så papp-lignende og ukomplisert, på godt og vondt, som katastrofefilmene fra 90-tallet ofte tillot seg å være.
speilet.net 