Bak et gittergjerde på en industriell plass står et gammelt kjøleskap uten dør, med en avkuttet hånd i øverste hylle som holder en videokassett. Det er død og video. Og i neste sekvens: en lang og intens sexscene. Velkommen til Re-wind.
The Castle of Sandstarter som en kjølig politietterforskning, men utvikler seg til en dypt menneskelig tragedie. I det spennet finner filmen en vedvarende og sterk kraft.
Skutt på lavt budsjett og med nesten ingen kulisser, er Go Go Second-Time Virgin å anse blant de mest kompromissløse filmene fra den japanske 60-tallsundergrounden. Koji Wakamatsu forvandler vold og stillhet til en poetisk studie i isolasjon, traume og tapt uskyld.
Krimdramaer kan være ensbetydende med halvannen avslappende time i sofaen med ukomplisert underholdning på skjermen. Men det kan også være noe langt mer krevende, og langt rikere, som The Inugami Family.
"En energisk og kompromissløs film fra den japanske nybølgen som både pulserer av liv og lukter av forråtnelse. Wolves, Pigs and Men vil virke like mye på kropp som på intellekt."
"En mørk og musikalsk vandring gjennom Yokohamas bakgater… Yokohama BJ Blues (1981) forener klassiske noir-trekk med særegen japansk 80-tallsestetikk. Det fører til et kriminaldrama der atmosfæren får førsteprioritet, og hvor handlingen bukter seg fremover i et tempo som føles formet av den sjelfulle bluesen som driver filmen."
Kōsaku Yamashitas Big Time Gambling Boss (1968) kombinerer hardkokt fatalisme med karakterdybde og en nesten Shakespeare-aktig intensitet.
Det finnes filmer som føles som en tidskapsel, og det finnes de som tilsynelatende trosser tidens gang fullstendig. Crazed Fruit (1956) tilhører sistnevnte kategori. Det er en film som fremdeles er usedvanlig frisk, energisk og ubehagelig moderne. Ikke bare i formspråk, men også i en mørk skildring av hvordan maskulin usikkerhet kan mutere til destruktivitet, en tematikk som til de grader også hjemsøker vår tid.
Yasuharu Hasebes Massacre Gun er en raffinert og stemningsfull yakuza-gangsterfilm som kombinerer amerikansk noir-estetikk med en særegen japansk atmosfære.
"Om det finnes skrekkfilmer som kan kategoriseres som psykedelia på celluloid, er Nobuhiko Obayashis House (Hausu) utvilsomt i det smale selskapet. Det er et ellevilt og eventyrlig hjemsøkt-hus-mareritt av en lekende sjangerfilm det er umulig å slippe ut av uten svimmelhet."
speilet.net 