Han var stor og levde stort, sier Steve Martin i dokumentaren John Candy: I Like Me, som en formulering som fanger både mennesket og myten.
«John Candy: I Like Me» (2025) – lunhet, latter og vemod
Trailer: Burn After Reading
En herlig smakebit på Coen-brødrenes stjernespekkede komedie med norsk kinopremiere i høst. Brødrene som har lagt lista uoverstigelig høyt med No Country for Old Men, gjør med dette et nytt forsøk i den vanskelige komediesjangeren. Forhåpentligvis blir Burn After Reading en ny The Big Lebowski - og ikke en ny The Ladykillers. Traileren fikk meg... Fortsett lesing →
Be Kind Rewind (2008)
Vurdering: USA 2008 Spilletid: 101 min Regi: Michel Gondry Jeg hadde gledet meg en god stund til denne. Og det til tross for at jeg ikke betrakter meg selv som noen spesielt stor fan av Michel Gondrys tidligere bejublede filmer; Eternal Sunshine of the Spotless Mind og La Science des rêves. Men Be Kind Rewind... Fortsett lesing →
Juno (2007)
Thank You for Smoking var så smart og morsom at jeg med en gang noterte meg navnet på regissøren: Jason Reitman. For øvrig sønnen til Ghost Busters-skaper Ivan Reitman. Filmen var genuint god på en måte som gjorde meg trygg på at vi ikke hadde å gjøre med en one-hit-wonder-regissør. Og to år senere er... Fortsett lesing →
Superbad (2007)
Når en ny amerikansk komedie er frekk nok til å snike seg et godt stykke inn på listen over tidenes 250 beste filmer, etter at over 40 000 brukere har gitt sine stemmer på IMDb, så har jeg egentlig ikke noe valg. Jeg måtte se Superbad. "Calm down, calm down. She likes you. She wants... Fortsett lesing →
speilet.net 