«I Know What You Did Last Summer» (1997)

Kevin Williamson var «det nye store» i skrekkfilm-Hollywood på andre halvdel av 90-tallet etter at han forfattet og serverte sjangermesteren Wes Craven materialet for det det blodige, ungdommelige og friske slasher-fenomenet som var «Scream».

Ikke bare var «Scream» et forfriskende tilskudd, eller bortimot en gjenopplivning, av en død subsjanger. Det var også en film som introduserte flere up-and-coming-ansikter foran kamera i Hollywood, noe dette Williamson-forfattede «skumme fløten av»-verket også hadde i seg. Til kontrast fra «Scream» er det langt mindre meta (heldigvis), men enda tydeligere skrudd til som en modernistisk slasher med fornyet fokus på å skape nye stjerner og en ny franchise. Og om det overhodet ikke lyktes på nivå med «Scream», ble «I Know What You Did Last Summer» en suksesshistorie. 

Historien knytter seg til fire unge personer, men om det finnes én hovedperson i gruppa så er det rollen spilt av Jennifer Love Hewitt, og hun var på lanseringstidspunktet allerede på tv-publikums lepper gjennom for sin rolle i det plagsomme tv-dramaet «Party of Five». Bestevennen hennes spilles av Sarah Michelle Gellar («Buffy the Vampire Slayer) som et annet 90-tallsfenomen av en ung kvinnelig skuespiller. Guttene er Freddie Prinze Jr. og Ryan Phillippe.

Ved et uhell kjører de på en person som har forvillet seg ut på landeveien. Hva kjører de på? Et dyr eller et menneske? Uheldigvis det siste; en mann som ligger tilsynelatende død i veikanten. Noen skjebnesvangre sekunder og minutter må de alkoholpåvirkede ungdommene med fremtiden foran seg ta avgjørelsen: Hva skal de gjøre? Melde seg for politiet eller bare kjøre videre? De velger noe som ligner på siste alternativ, men bestemmer seg for å kvitte seg med liket, det vil si dumpe det i havet. Så sverger de på at de aldri mer skal snakke om det som skjedde. De må videre i livet og legge hendelsen bak seg.

Det ser ut til å gå sånn brukbart. Livet går videre. Ny sommer kommer. Men så dukker det også opp et kortfattet brev med et kortfattet budskap skrevet med store bokstaver: «Jeg vet hva dere gjorde forrige sommer».

Angivelig var «I Know What You Did Last Summer» et hastverksarbeid som ble pushet frem for et markedstilpasset lanseringstidspunkt (under ett år etter «Scream» og noen få måneder før «Scream 2»). Men det virker ikke nødvendigvis som et veldig merkbart type hastverk. Produksjonen fremstår godt smurt, funksjonelt klippet og med kurant gli i en enkel historiefortelling. Om dette ikke er noen stor film – for det er det vitterlig ikke – handler det mer om det nok heller aldri var tilsiktet i pre-produksjon. Det er et lite komplekst materiale, men et formularisk premiss som kunne vært gjort til en generisk slasherfilm allerede tidlig på 80-tallet. I motsetning til «Scream» er det en film og en fortelling som krever å bli tatt litt mer på alvor, som aldri søker ly bak et ironiens slør når klisjeene inntreffer. Williamson og Gillespie står for universet de har skapt; at de virkelig prøvde å konstruere en gjennomgående skummel skrekkfilm for et ungt publikum. Og det førte jo til en viss suksess.

På omtrent samme tidspunkt var Williamson i ferd med å skape det populære tv-dramaet «Dawson’s Creek», og fungerte nærmest som en magnet på datidens unge amerikanske skuespillere med stjernepotensial i en blanding av talent og utseende. I «I Know What You Did Last Summer» er altså kvartetten Jennifer Love Hewitt, Sarah Michelle Gellar, Freddie Prinze Jr. og Ryan Phillipe instrumental for filmens popularitet like mye som filmen ble instrumental for skuespillernes Hollywood-løft mot slutten av 90-tallet.

Men noen tiår senere er det altså fortsatt umulig å rive «I Know What You Did Last Summer» ordentlig løs fra skyggen av «Scream». Selv om noen vil kunne sette pris på at Gillespie gjør denne filmen mer creepy gjennom forsøksvis dypere (tematisering av skyld og frykt) og mørkere, er likevel alt veldig moderat lagt frem. Innimellom finnes også velutførte sjangersekvenser, men det ser aldri fantastisk ut – og det kommer ikke ut av en presentasjon som besitter originalitet eller virkelig filmatisk finesse. Hvis «I Know What You Did Last Summer» er for 90-tallet hva x antall slasher-filmer var i kjølvannet av «Halloween» og «Friday the 13th» utover 80-tallet, ville denne i beste fall havnet kvalitetsmessig midt i den store mengden av 80-tallets mange slasherproduksjoner der flere hadde en større filmatisk idérikdom enn Gillespie/Williamson har utstyrt denne med.

Tenåringen i meg plagdes allerede på 90-tallet av filmens forutsigbarhet og enkle valg. Som et lite paradoks førte et gjensyn cirka 25 år senere med en ørliten oppjustering av filmen, fordi jeg nå faktisk kan anerkjenne noen av plottpunktene for å være bedre løst enn jeg kunne huske. Gillespie har i regien også skapt noen medrivende thriller-sekvenser der han smart holder litt tilbake, og jeg synes filmen på en relativt god måte evner å porsjonere ut ideene på en effektiv måte. Likevel gir ikke alt mening i «I Know What You Did Last Summer», men det gir kanskje også mening at det skal være sånn.