En oversett og forunderlig film med det overnaturlige som møter en slags industriell virkelighet, og tro som brytes mot kynisme. Mike Hodges' Black Rainbow vibrerer mellom desperasjon og nåde på måter som føles minst like relevante i dag som da den forsvant ut på VHS.
«Hitch-Hike» (1977) – ikke plukk opp denne mannen
Advarsel: Ikke plukk opp en haiker på en amerikansk landevei. I hvert fall ikke om haikeren er David Hess.
«Poison for the Fairies» (1986) – skrekk på barnas premisser
De voksne får ikke snu seg mot kamera i denne meksikanske, lavmælte skrekkfilmen. Alt foregår på barnas premisser.
«Jennifer» (1978) – Carrie med slanger
Telekinesi var en vinnende sjangerformel i 1970-tallets skrekkfilm. Jennifer fra 1978 er dens minst skamfulle avlegger, og overraskende nok er den også ganske fornøyelig.
«The Plumber» (1979) – ubehag som aldri helt biter seg fast
En rørlegger som ikke vil dra. Det er et banalt premiss, og Peter Weir vet det. Men han vet også at ubehaget som kan vokse ut av noe så hverdagslig sjelden trenger mye hjelp for å virke ekte.
«The Living End» (1992) – AIDS, nihilisme og full gass
Gregg Arakis debutfilm er pulserende, rå og kompromissløs fra første bilde. En alternativ og queer Bonnie & Clyde som kolliderer heftig med Thelma & Louise, drysset med 90-tallskrydder av Tarantino og en sprut av Bret Easton Ellis – og likevel hundre prosent sitt eget særegne univers.
«Chloe» (2009) – Egoyan i fristelse
Chloe av Atom Egoyan balanserer urolig mellom thrillerens konvensjoner og auteurens egne mørke drivkrefter. Filmen både forfølger og forhandler med sitt eget begjær.
«The Living Dead Girl» (1982) – blod, lengsel og gotisk poesi
Jean Rollin forener romantikk og brutalitet i en gotisk tragedie om begjær, vennskap og forråtnelse. Og han gjør det på sin måte.
«The Snake Girl and the Silver-Haired Witch» (1968) – slanger, sølvhår og japansk magi
En japansk kultgrøsser som kombinerer barnlig undring med gotisk uhygge og praktiske effekter. The Snake Girl and the Silver-Haired Witch er et forfriskende sterkt og særpreget eventyr som imponerer med finstemt fortellerkunst og drømmeaktig, visuell dybde.
«Re-wind» (1988) – kameraets kåtskap og japansk videovold
Bak et gittergjerde på en industriell plass står et gammelt kjøleskap uten dør, med en avkuttet hånd i øverste hylle som holder en videokassett. Det er død og video. Og i neste sekvens: en lang og intens sexscene. Velkommen til Re-wind.
