«Your Vice Is a Locked Room and Only I Have the Key» (1972)

Lang, melodramatisk og mystisk – filmens tittel er beskrivende nok. Sergio Martinos Your Vice Is a Locked Room and Only I Have the Key er en psykologisk giallo full av forråtnede relasjoner, erotisk manipulasjon og gotisk paranoia. Og den er god.

Den nevnte tittelen er altså lang og melodramatisk, men rommer også filmens kjerne av forvridde relasjoner, hemmeligheter og forbudte lyster. Martino valgte angivelig tittelen dels fordi han ønsket å spille videre på suksessen til The Strange Vice of Mrs. Wardh som kom året før. Sistnevnte var også en giallo med Edwige Fenech, og den etablerte en effektiv formel der både intrikate titler og erotisk ladede spenninger lokket publikum. Selv om det ikke er noen direkte forbindelse mellom filmene, fremstår denne som en naturlig åndelig arvtaker.

Handlingen utspiller seg i og rundt en forfallen villa på den italienske landsbygda, der den alkoholiserte forfatteren Oliviero (spilt med intens nærhet av Luigi Pistilli) lever i et destruktivt ekteskap med kona Irina (Anita Strindberg). Villaen er tynget av gamle familietraumer, og snart begynner voldelige hendelser å bryte ut i lokalsamfunnet. Situasjonen eskalerer ytterligere når Olivieros unge niese Floriana (Edwige Fenech) ankommer. Midt i dette finner vi også den svarte katten med det kledelige navnet Satan (!) som glir inn som en mørk refleksjon av karakterenes indre forfall og skjulte hensikter. Katten lusker stille gjennom villaens korridorer og observerer dramaet som utspiller seg. Hver gang Satan viser seg, strammer stemningen seg til, og den dyriske tilstedeværelsen blir et fysisk uttrykk for en gjennomsyrende følelse av frykt og paranoia.

Selv om Your Vice… er løst basert på Edgar Allan Poes The Black Cat, merkes det også en tydelig inspirasjon fra Henri-Georges Clouzots mesterlige Les Diaboliques (som Martino selv nevner i ekstramaterialet til blu-ray-utgivelsen fra Arrow). Spesielt i måten Martino skaper et klaustrofobisk miljø fylt av bedrag, psykisk terror og ustabile allianser, er det en tråd tilbake til den franske horror-klassikeren. Det er likevel uomtvistelig Martinos egen giallo-typiske estetikk som klart mest fargelegger opplevelsen. Det er kamera som sveiper mykt gjennom villaens mørke korridorer, der klær og smykker glitrer og vold iscenesettes med nesten erotisk presisjon. Musikken, komponert av Bruno Nicolai, forsterker dette uttrykket med en blanding av forførerisk lounge og ilende uhygge. Samtidig er det skuespillerne som holder filmen noenlunde på bakken, med særlig Pistilli og Strindberg som viser frem et ekteskap i full oppløsning med både subtilitet og brutalitet. Til slutt går praktfulle Edwige Fenech perfekt inn i rollen som filmens essensielle katalysator-figur med en perfekt blanding av uskyld og iskald beregning.

Selv om filmen lykkes i å skape en fascinerende og suggererende atmosfære, merkes det samtidig noen svakheter underveis. Særlig midtpartiet lider tidvis av temposvikt, der plottet virker å nøle før det igjen akselererer mot et langt mer effektivt siste akt. Likevel er helhetsinntrykket sterkt: Your Vice Is a Locked Room and Only I Have the Key kan absolutt trekkes frem som et slags prakteksemplar på en giallo som både omfavner og overskrider sjangerens konvensjoner, og som klarer å gjøre sin tilsynelatende overdrevne tittel til et meningsbærende løfte om filmens mørke, dekadente univers.

Andre nattfilmer: