En japansk kultgrøsser som kombinerer barnlig undring med gotisk uhygge og praktiske effekter. The Snake Girl and the Silver-Haired Witch er et forfriskende sterkt og særpreget eventyr som imponerer med finstemt fortellerkunst og drømmeaktig, visuell dybde.
I filmens kjerne finner man Sayuri, en ung jente som etter år på barnehjem gjenforenes med sin biologiske familie. Dette hjemmet viser seg å være alt annet enn trygt. En mor med hukommelsestap, en fraværende far opptatt av giftige slanger, og en mystisk søster isolert på loftet. Mørke familiehemmeligheter og overnaturlige hendelser avløser hverandre, og Sayuri må utforske om det virkelig lever noe ondt bak veggene – alt fortalt med et sjeldent barnlig blikk.


Regissør Noriaki Yuasa, kjent for Gamera-filmene, veksler mellom klassisk, rolig mysterium og visuelt eksperimenterende sekvenser. Filmen bygger langsomt opp spenning med nedtonede virkemidler og lar dem eksplodere i marerittsaktige drømmescener, hvor surrealisme møter gotisk eventyr. Fotoet og kameravinklingene løfter helheten til et visuelt nivå som minner om mildt kultpregede klassikere som House, men med et mer poetisk og lavmælt uttrykk.
Estetikken domineres av skarpe skygger, skiftende lys og håndgripelige praktiske effekter; særlig slangejentas makeup, modellslanger og fysiske triks gjør det skremmende og sanselig på et nivå moderne CGI aldri kan konkurrere med. Det gir filmen en taktil nerve, hvor effektene understreker uhyggen på dypere psykologisk og fysisk plan. Gjennom det forsterkes også den klassiske stemningen og karakterenes følelsesliv.


Blandingen av barnlig undring og voksen frykt kan her tidvis minne om Guillermo del Toros filmatiske univers, hvor grenser mellom fantasi og virkelighet viskes ut og sårbarhet blir til styrke. Barnets maktesløshet og evne til undring gir en ekstra nerve. Sayuris forsiktige ansiktsuttrykk og sterke tilstedeværelse gir oss et menneskelig sentrum rundt det makabre og fantasifulle.
The Snake Girl and the Silver-Haired Witch evner å blande menneskelig drama med mørk folklore og effektiv horror. Derfra leveres et eventyr av distinkt estetikk, gripende barneskuespill og tydelige sjangertrekk.
Kanskje skyldes filmens oversette status nettopp at det at den oppleves så uforutsigbar og flytende, men det er samtidig det som i dag gjør at den virker så original og forfriskende å oppdage.


Mer nattfilm:
- «The Snake Girl and the Silver-Haired Witch» (1968) – slanger, sølvhår og japansk magi

- «Re-wind» (1988) – kameraets kåtskap og japansk videovold

- «Behind Convent Walls» (1978) – sakralt begjær bak lukkede dører

- «Go, Go, Second Time Virgin» (1969) – Ungdom, vold og tomhet på et hustak

- «Naked Killer» (1992) – silke, blod og neon i dødelig dans

- Pin (1988) – psykosen bak plasten

- «The Lure» (2015) – havfruer, kropp og begjær i polsk neon

- «The Roommates» (1973) – psykoseksuell proto-slasher kledd i sensuell 70-tallsestetikk

- «Rolling Thunder» (1977) – skittent om tomhet og hevn


Legg igjen en kommentar