Jean Eustache skildrer fragmenter av en oppvekst som bevisst uforløst, langsomt og episodisk – i blikk mot det å passe inn, om kropp og ungt begjær. På den ene siden er filmen tidløs, på den andre tydelig datert. Uansett er det et vakkert og vemodig barndomsportrett som fortjener mer oppmerksomhet.
«Demring» (2025) – ubehagets kunst
Norsk skrekkfilm kan beviselig være både kunstnerisk ambisiøs og genuint forstyrrende. I Demring kombinerer regissør og manusforfatter Patrik Syversen nerve, nærvær og rå menneskelighet i et verk som både hjemsøker, beveger og utfordrer.
«I Knew Her Well» (1965) – blendende ensomhet
En ung kvinne jakter drømmen om berømmelse i 60-tallets Roma, men virkeligheten viser seg å være mer brutal. Antonio Pietrangelis glemte mesterverk I Knew Her Well (Io la conoscevo bene) er et sårt, vakkert og brutalt portrett av et menneske vi aldri virkelig får kjenne.
«Breezy» (1973) – broen mellom Play Misty og Madison County
Clint Eastwoods andre spillefilm, fra registolen, beveger seg i det stillere landskapet mellom romantikk og menneskelig sårbarhet. Filmen inviterer publikum til å følge en uventet menneskelig relasjon, uten at det tys til store dramatiske utskeielser. Ro og ærlighet bidrar likevel til halvannen medrivende time.
«Massacre Gun» (1967) – underspilt yakuza-klassiker med bluesvibe
Yasuharu Hasebes Massacre Gun er en raffinert og stemningsfull yakuza-gangsterfilm som kombinerer amerikansk noir-estetikk med en særegen japansk atmosfære.
«The Bloodstained Butterfly» (1971) – moden krim med giallo-blod i årene
Stilren og kontrollert thriller som utfordrer giallo-formelen. The Bloodstained Butterfly er en nedtonet, men effektiv krimfilm fra Italias gullalder som kombinerer Hitchcock-nerver med europeisk rettsdrama.
«Bay of Angels» (1963) – Gud, gambling og glimt av kjærlighet
Bay of Angels (La Baie des Anges) av Jacques Demy er elegant og lavmælt i en utforskning av kjærlighet, skjebne og avhengighet. Alt gjennom et visuelt dempet, men tematisk ladet portrett av gamblingens verden. Med Jeanne Moreau som den gåtefulle Jackie og Claude Mann som den naive Jean, tegnes en eksistensiell reise fra rutine til risiko, og fra kontroll til overgivelse.
«Highest 2 Lowest» (2025) – ny beat i tidløs kidnappingsthriller
Spike Lee tar et modig grep og gjenforteller Akira Kurosawas klassiske thriller High and Low i en samtidsutgave som pulserer med New Yorks storbyenergi. Med Denzel Washington i hovedrollen leverer Highest 2 Lowest en intens historie om rikdom, kidnapping og moralske valg – gjennom Lees karakteristiske filmatiske blikk og musikalske rytmer.
«House» (1977) – fargesprakende og syrete japansk skrekk
"Om det finnes skrekkfilmer som kan kategoriseres som psykedelia på celluloid, er Nobuhiko Obayashis House (Hausu) utvilsomt i det smale selskapet. Det er et ellevilt og eventyrlig hjemsøkt-hus-mareritt av en lekende sjangerfilm det er umulig å slippe ut av uten svimmelhet."
«Matewan» (1987) – John Sayles gir oss blod, kull og solidaritet
"En av de mest markante filmene om arbeiderkamp i amerikansk filmhistorie er Matewan fra 1987 - en film som kombinerer realistisk historiefortelling, sterkt politisk engasjement og en visuell stil i tidløs innpakning."
