Er det lov å antyde at The Collector på et visst nivå kanskje ryddet stien for selveste The Silence of the Lambs? William Wylers klaustrofobiske psykologthriller er et mesterstykke i tilbakeholdt spenning, med Terrence Stamp i en av tiårets mest uhyggelig karismatiske roller.
Wam & Vennerød tar 68-generasjonen med inn i en trevilla og lar illusjonene implodere. Det er kanskje ikke subtilt, men det er fengslende, prangende og mettende filmkunst fra en duo uten sidestykke i norsk filmhistorie.
I The American Soldier (1970) bruker Rainer Werner Fassbinder film noir-formen til å skildre et Tyskland uten moral, varme og sjel.
Tittelen, en generasjon, forteller oss at Andrzej Wajda i sin debutfilm sikter mot en historiefortelling som vil favne om noe stort. Samtidig er A Generation en nokså liten film. Hvordan passer det sammen?
Q & A skildrer et New York der makt er normalisert vold og moral et fremmedspråk. Sidney Lumet lager en ru, skitten politifilm som føles mer 70-tall enn 1990.
Jean Rollin forener romantikk og brutalitet i en gotisk tragedie om begjær, vennskap og forråtnelse. Og han gjør det på sin måte.
Mot slutten av karrieren og livet regisserte Luchino Visconti et lavmælt og nesten kammeraktig drama. Conversation Piece er mindre omtalt enn hans mest berømte filmer, men rommer noe av hans mest personlige filmskaping. I filmografien til Luchino Visconti finnes flere kanoniserte mesterverk som gjerne trekkes frem først: The Leopard, Rocco and His Brothers og Death... Fortsett lesing →
En japansk kultgrøsser som kombinerer barnlig undring med gotisk uhygge og praktiske effekter. The Snake Girl and the Silver-Haired Witch er et forfriskende sterkt og særpreget eventyr som imponerer med finstemt fortellerkunst og drømmeaktig, visuell dybde.
Vakre filmer beskrives bedre med bilder enn ord. Hvis jeg skal anbefale Elvira Madigan, noe jeg mer enn gjerne gjør, vil jeg derfor i all hovedsak henvise deg til bildene rundt teksten.
La Pointe Courte må kunne hevdes å være en kunstnerisk erklæring på høyde med de beste. Varda viser allerede en velartikulert evne til å forene blikket for det intime og det sosiale, det poetiske og det konkrete. Og i en blanding av modernistisk eleganse og jordnær nærhet, står filmen i retrospekt som et bemerkelsesverdig, alternativt utgangspunkt for noe nytt og frisk i europeisk filmhistorie.
