Age of Consent er Michael Powells siste spillefilm – laget i eksil, i tropevarme og med blikket vendt innover. Resultatet er en behersket skildring av kunst og begjær, mer preget av ettertanke enn provokasjon.
The Servant (1963) er en elegant og uhyggelig utforsking av makt, avhengighet og identitet. Gjennom Harold Pinters sylskarpe manus og Joseph Loseys utsøkte filmspråk, legger filmen seg i et mesterverksnivå som krysser britisk nybølge med fransk modernisme.
Med Hannibal forlater Ridley Scott den psykologiske tilbakeholdenheten fra The Silence of the Lambsog skaper i stedet en barokk, grotesk og visuelt overdådig thrilleropera. Resultatet er en ambisiøs oppfølger som vinner særpreg, men taper psykologisk nerve.
Skutt på lavt budsjett og med nesten ingen kulisser, er Go Go Second-Time Virgin å anse blant de mest kompromissløse filmene fra den japanske 60-tallsundergrounden. Koji Wakamatsu forvandler vold og stillhet til en poetisk studie i isolasjon, traume og tapt uskyld.
En brennende, formmessig presis politisk thriller om statlig vold, amerikansk innflytelse og revolusjonær motstand – og prisen alle betaler. Costa-Gavras’ State of Siege (État de siège) skaper engasjement og uro, særlig fordi den fortsatt virker ubehagelig aktuell.
Krimdramaer kan være ensbetydende med halvannen avslappende time i sofaen med ukomplisert underholdning på skjermen. Men det kan også være noe langt mer krevende, og langt rikere, som The Inugami Family.
"Naked Killer er en visuelt overlesset, hyperstilistisk og grenseløst energisk film som henter like mye fra softcore-erotikkens kroppsorienterte estetikk som fra actionfilmens eksplosive rytmer."
Kraken bruker nesten én time i et forsøk på å bygge spenning, men glemmer å gi publikum en grunn til å bry seg. Når monsteret endelig stiger opp, er forventningene allerede forsvunnet i dypet.
"Noen ganger kan filmer fascinere mer for hva de nesten er enn hva de ender opp med å være. Luigi Comencini kjører The Sunday Woman (1975) inn i det sporet. Det er en sofistikert og lavmælt blanding av krim, komedie og samfunnssatire, men underveis faller den litt for ofte inn og ut av egen rytme. "
Clint Eastwood møter sin mørke dobbel i Wolfgang Petersens In the Line of Fire — en klassisk 90-talls-thriller der skyld, aldring og amerikansk selvforståelse kolliderer i en kattedans på høyt nivå.
speilet.net 