Repulsion er Roman Polanskis andre spillefilm og hans første engelskspråklige. Det er også den første filmen i det man kan kalle en trilogi med handling i en leilighet. Rosemary’s Baby og Le Locataire er naturligvis de to andre. I hovedrollen møter vi Catherine Deneuve som Carol, en negledesigner som bor sammen med sin eldre søster Helen i London. Carol er den uskyldige og jomfruelige med … Fortsett å lese Repulsion (1965)
Tidligere i år ble den britiske filmen If… (1969) av Lindsay Anderson endelig innlemmet i det gode Criterion-selskapet. En feiende flott dobbel disc-utgave med masse interessant ekstramateriale, overraskende skarpt bilde og ikke minst engelsk undertekst som gjør det mulig å fange opp den relativt krevende uttalen. Utgivelsen var mildt sagt etterlengtet, og siden jeg ikke hadde sett filmen fra før – men lenge hatt et sterkt ønske om å gjøre noe med det – så tok det ikke lang tid før jeg la inn en forhåndsbestilling. Nærmest umiddelbart etter at jeg fikk filmen i mine hender, ble den forventningsfullt puttet i DVD-spilleren. Fortsett å lese «If… (1968)»
Inland Empire ble en svett opplevelse. Nesten tre timer med intenst marerittaktige bilder som terroriserer netthinnen. Det kan høres fryktelig negativt ut. Men oppleves faktisk som det stikk motsatte.
Den 2. november 1975 ble den omstridte italienske filmskaperen Pier Paolo Pasolini brutalt drept, i en periode hvor han var i ferd med å legge siste hånd på sitt mest kontroversielle verk: Salò eller Sodomas 120 dager — en anti-fascistisk propagandafilm med tidenes kanskje mest sjokkerende og frastøtende innhold og virkemidler.
Pasolini hadde bakgrunn som poet, forfatter og intellektuell avisdebattant før han begynte å lage filmer. Hans karriere som filmskaper ble videre farget av en marxist-kommunistisk politisk overbevisning, en katolsk tro og homofil seksuell legning. Kunne han egentlig bli noe annet enn kontroversiell?
Speilet 