«The Bad Sleep Well» (1960)

I 1959 etablerte Akira Kurosawa sitt eget produksjonsselskap, Kurosawa Production Company, hvor «The Bad Sleep Well» (1960) var første utgitte film. Forut hadde Kurosawa spesialisert seg på stadig mer omfangsrike og kostbare produksjoner, hvor det seneste var det episke eventyrfilmverket «The Hidden Fortress». Med «The Bad Sleep Well» skulle han gå i en annen retning ved å plassere oss i sentrum av en kapitalistisk, japansk virkelighet slik den så ut der og da i Kurosawas øyne; et samfunn gjennomsyret av en type korrupsjon og maktmisbruk som ble akseptert fordi den ble usynliggjort. I dette moralsk fordervede samfunnsbildet, forteller han et hevndrama etter inspirasjon fra Shakespears «Hamlet».

Kurosawa plasserer oss i begynnelsen som gjest i en bryllupsseremoni. Det er en helt fantastisk etablering av alt filmen skal romme av karakterer og tematikk. Det er datteren til en høytstående bedriftsleder som skal giftes bort til en mann som jobber på lavere nivå i samme selskap. Men det er ikke et bryllup som kun handler om hyllest av kjærlighet. Journalister har også flokket seg til begivenheten, noe som gir Kurosawa mulighet til å bruke dem som talerør mot oss i filmens eksposisjon. Hele seremonien blir en elegant prolog for filmens videre fortelling, hvor de tilstedeværende journalistene både underbygger vertskapets betydning for offentligheten, samtidig som de representerer en trussel siden de potensielt kan avdekke og kringkaste den faktiske korrupsjonen som forsøkes gjemt bak fasaden. Alle er dessuten uvitende om at brudgommen, Koichi Nishi (Toshirô Mifune), har andre ambisjoner med giftemålet enn ren kjærlighet. Det er et kalkulert ekteskap som ledd i en intrikat hevnplan mot lederne av selskapet hvor hans kommende svigerfar sitter på toppen. Planen er å avdekke selskapets korrupsjon som indirekte førte til at hans egen far, som var ansatt i samme selskap, døde under mystiske omstendigheter.

Det ytre spenningsmomentet blir om Nishi vil klare å gjennomføre planen uten at han avsløres. I tillegg oppstår en annen kompliserende dimensjon ved at han faktisk får følelser for kvinnen han gifter seg med. Men det er også et giftemål som får enkelte i omgivelsene til å stille spørsmål. Hvorfor vil han egentlig gifte seg med denne kvinnen som har et uttalt handikap som gjør at hun halter når hun går? Det er for øvrig en detalj som Kurosawa fremhever med filmatisk finesse, og som åpenlyst blir et karaktertrekk for å vise henne som sårbar og uskyldig, i motsetning til faren. Men kan det være at Nishi kun gifter seg med henne for å komme nærmere den mektige faren, og dermed sikre seg opprykk i selskapet? Spekulasjonene er hørbare i kulissene.

«The Bad Sleep Well» er et moderne Kurosawa-epos av en hevnfortelling som kretser rundt et gjennomkorrumpert selskap og dets aktører. Lederen er under etterforskning, og en viktig del av bakteppet er dødsfallet til Nishis biologiske far, som adresses finurlig i den nevnte bryllupsscenen når en enorm kake trilles inn. Det er en kake som er modellert etter bygget hvor Ishis far hoppet i døden som følge av korrupsjonsskandalen, hvor det er nøyaktig markert på kaken i rødt hvilket vindu han hoppet fra. Dette skaper naturligvis brede bølger av sjokk og uro i den festklare forsamlingen, og derfra også en spenning som Kurosawa ikke vil slippe ut av fingrene på filmens to og en halve time. Kaken signaliserer med tydelighet hovedpersonens uredde hevntørst, og at den gjerne kan komme finurlig, overraskende og voldsomt.

Men hevn er ikke alltid en enkel idé eller løsning. Det fører også hovedpersonen selv inn i en tilstand hvor løgner og manipulasjon blir nødvendige redskaper, og hvilken verdi har rettferdigheten? Er hans moral nå bedre enn de han søker hevn mot? Den indre konflikten får også en forsterkende effekt i det Nishi har fått reelt varme følelser for kvinnen han har giftet seg med, som i utgangspunktet kun ble brukt for å oppnå hevnen. Dermed øker kostnaden, fordi lidelsen som han vil påføre svigerfaren og «systemet» vil uunngåelig også treffe henne. I dette viser Kurosawa hvordan hevn som konsept typisk treffer skjevt med utilsiktede konsekvenser, og dermed medføre nye former for tap og lidelse i en sirkel.

Jeg må igjen tilbake til filmens start og bryllupet. Francis Ford Coppola har uttalt om denne tjue minutter lange etableringen at den er «så perfekt som kino kan bli». Det er en uttalelse som forsterker mistanken om Coppola som inspirert av Kurosawas visjon i bruken av et stort bryllup som port inn i en kompleks historiefortelling om makt, mistro og korrupsjon da han gjorde «Gudfaren». Det er assosiasjoner som dog skyldes det grandiose og folksomme uttrykket mer enn den spesifikke historiefortellingen og karakterene involvert. Det er også noe operatisk eller teatralsk over presentasjonen i «The Bad Sleep Well», hvor enkelte figurer tydelig er instruert mot tilsiktet overspill for å tydeliggjøre emosjonelle reaksjoner. Dette er ikke utpreget subtilt, kanskje foruten Mifunes tolkning som gjør en disiplinert tolkning av en innbitt og hevnhjerrig hovedperson. Det er de rundt ham som responderer med større fakter og mimikk, men den teatralske og symboltunge dimensjonen i «The Bad Sleep Well» virker gjennomført, organisk og tilsiktet. Filmen har flere kraftfulle iscenesettelser, blant annet foran et vulkansk landskap i røyk og damp i bakgrunn mens forgrunnen er en menneskelig konfrontasjon som spiller på frykt, skyld og ære. Når Kurosawa virkelig er dramatisk, må de største og villeste naturkreftene involveres for å speile konfliktene og følelsene. Det er en fortelling som hele tiden har en ustabil tone, og som når som helst kan eksplodere som en naturkraft.

Akira Kurosawa posisjonerer gjerne kamera med kløkt, og viser seg igjen å være en særlig mester når det kommer til å komponere utsnitt preget av anspent stemning og dybde med mange personer i samtidig fokus. Det er ofte stor og spennende variasjon i hvordan kamera fanger innhold på ulike måter, hvor mye informasjon presses inn i de brede utsnittene. Her er dører, vinduer og andre detaljer i bildets ytterkant som kan ha en selvstendig, følbar betydning. Det er igjen et bemerkelsesverdig fotografisk avtrykk fra Yuzuru Aizawa som bruker store, symmetriske bilder i filmens forskjellige rom, men særlig de som foregår i bedriftskontorene. I dette virker også et frempek til «High and Low» der Kurosawa gjentar og perfeksjonerer estetikken omkring de kalde og formelle kontorlokalene i en kritikk av kapitalismens krefter og dehumaniserende effekt.

«The Bad Sleep Well» reflekterer Kurosawa på sitt mest ambisiøse; det er en skarp kritikk av et samfunn ledet mot dyp tilstedeværelse av korrupsjon i kjølvannet av 2. verdenskrig, samtidig som den er løselig basert på Shakespears «Hamlet» med en iboende, kompleks portrettering av hevn og moralske dilemmaer. Samtidig er det åpenbart filmatisk intrikat og komplisert, hvor den tidligere nevnte åpningssekvensen i bryllupet stikker seg ut som også særlig minnerikt. Og kanskje fordi «The Bad Sleep Well» ganske sjeldent trekkes frem når det snakkes om det beste eller viktigste av Akira Kurosawa, er det så fristende (og fortjent) å snakke dens sak som et virkelig storverk – både innenfor mesterens egen filmografi, men også bare i kraft av å være et fantastisk filmverk utenfor alt annet.