«A Special Day» (1977), regissert av Ettore Scola, er en lavmælt, men også kraftfull film i en skildring av menneskelig sårbarhet mot et bestemt politisk bakteppe. Det er et kammerspill, i form så vel som innhold, der dramaet utspiller seg i et avgrenset rom med fokus på karakterenes indre liv. Scola bruker fascismens Italia på 1930-tallet som ramme, men selve fortellingen er et nært og personlig møte mellom to mennesker som på ulike måter vises som undertrykt av tidens politiske og sosiale krefter.
Handlingen finner sted i Roma i 1938, samme dag som da Mussolini tar imot Hitler i et storslått statsbesøk. Den italienske hovedstaden koker av nasjonalisme og patriotisk feiring, men inne i en bortgjemt bygård blir Antonietta (Sophia Loren), en sliten seksbarnsmor, værende alene tilbake når resten av familien drar ut for å delta i festlighetene. Ved en tilfeldighet kommer hun i kontakt med en nabo, Gabriele (Marcello Mastroianni), en homofil mann som lever i ensomhet og som har mistet jobben og føler seg utstøtt grunnet sin seksuelle legning. Gjennom dagen utvikles et forsiktig, men betydningsfullt forhold mellom de to som preges av forståelse, fortrolighet og felles sårbarhet.
I sentrum står to av Italias største filmstjerner i Sophia Loren og Marcello Mastroianni, hvorpå begge leverer (på litt forskjellige måter, i fullt samsvar med figurene) to nedtonede og nyanserte prestasjoner. Loren, kjent for en blendende skjønnhet, er her avkledd all glamour og fremstår troverdig som en utslitt husmor fanget i en patriarkalsk hverdag. Mastroianni gir på sin side en subtil, men dypt rørende fremstilling av en mann som har fått livsrommet gradvis snevret inn av samfunnets fordommer. Samspillet mellom de to er bemerkelsesverdig følsomt. Gjennom små blikk, nølende bevegelser og søkende samtaler, er det som filmen finner veien til en emosjonell tyngde i all minimalismen. Loren er dyktig, mens Mastroianni er mektig.
Filmens scenografi og kameraføring forsterker følelsen av isolasjon og innesperring. Den nøkterne, nesten teatralske settingen som er bygården med sine få rom, blir et slags speil mot karakterenes indre liv hvor friheten virker like fjern som festligheten ute i gatene. Kamera glir rolig og observerende, ofte gjennom vinduer eller døråpninger, og gir oss som seere en distinkt følelse av å være vitner til et intimt drama. Den varme, matte fargepaletten bidrar ytterligere til å skape en følelse av tungsinn og nostalgi.
Med «A Special Day» lyktes Ettore Scola i å kombinere politisk kritikk av fascismens ensretting med en humanistisk fortelling om fellesskap og motstandskraft. Filmens aller fremste styrke ligger i den tilbakeholdne stilen, og ikke minst i evnen til å la de små øyeblikkene mellom Loren og Mastroianni få skinne.
Andre toppverk:
speilet.net 
Legg igjen en kommentar