«The Day of the Owl (1968) – velregissert krim med politisk tyngde

Hva gjør en ugle? Den kan i hvert fall observere på lang avstand. Men er den i stand til å agere på hva den ser, og korrigere det som er feil?

I The Day of the Owl (Il giorno della civetta) fra 1968 spiller Franco Nero en politimann som har reist fra Nord-Italia til Sicilia – han er fortellingens «ugle» som har festet øynene på mafiaens destruktive kontroll over samfunnet. Men han evner ikke å gjøre noe med det.

Det er en italiensk krimfilm skapt av Damiano Damiani som utforsker forholdet mellom lov, makt og stillhet på Sicilia. Det starter med et drap og en mann som forsvinner under mystiske omstendigheter, og deretter en idealistisk politimann i Bellodi (Nero) som har kommet fra Nord-Italia til Sicilia for å etterforske saken. Men det han møter er en ubrytelig vegg av taushet, frykt og usynlig innflytelse. Og i det ligger premisset for et spenningssøkende kriminaldrama som også er en samfunnskritisk studie av mafiaens grep om hverdagen.

Filmen er basert på en roman skrevet av Leonardo Sciascia som året i forveien fikk en annen og nært beslektet roman filmatisert gjennom Elio Petris We Still Kill the Old Way (1967). Summen av disse utgjør et fengslende og bredt dobbeltportrett av Sicilia og Italia på 1960-tallet, hvor moralske og politiske gåter blir forkledd som krim – men der problemet ikke egentlig er hvem som er morderen, men hvordan systemet (dys)fungerer. I likhet med Petri har Damiani en merkbar moralsk og politisk forankring, men historiefortellingen er kanskje litt mer drevet av et ytre driv. Om en tydelig protagonist som beveger seg i et bestemt sosialt terreng, men i det samme terrenget skjuler det seg flere klassiske kriminalmekanismer – det er spor som må forfølges, vitner som må avhøres og at maktspill som må nøstes opp i. Selv om historiefortellingen og filmen er en slags sosial-politisk analyse i seg selv, blir den filmatisk formidlet gjennom en klar handlingstråd preget av realisme og spenning.

Det er en vellagd film. Damianis regisserende presisjon er påfallende sterk; det bygges spenning gjennom realisme med kalibrert rytme, og uten å henfalle til unødig melodrama eller overfladisk skildrede konflikter. Videre balanseres sjangerkunst med materialets iboende samfunnskritikk på måter som heldigvis ikke blir pedagogisk. Fotografiarbeidet er også strålende utført av selveste Tonino Delli Colli – en av tidenes absolutt største i sitt fag. Her tilbyr han varme, støvete og utbrente bilder av et Sicilia som tørster etter klarhet, men som kveles av sol og støv – og mafiaens tilstedeværelse. Og det er en særlig svettende kvalitet i noen intense og granskende nærbilder av Franco Nero og Claudia Cardinale. Andre ganger skapes bilder av mer truende figurer fra lave og/eller skrå vinkler for å gi et nesten monumentalt eller uhyggelig preg. Det gir en subtil følelse av alarmerende overvåkning eller dominans, noe som er gjennomsyrende for filmens tematikk. Klipper Nino Baragli er også naturlig å trekke frem her, for The Day of the Owl er en film som lar bildene puste, og filmen har en audiovisuell musikalitet som innimellom – i de langsomme kamerapanoreringene over landskapene – har noen linjer tilbake til Sergio Leones Once Upon a Time in the West som kom samme år. Det er jo heller ikke unaturlig, fordi begge filmene deler samme fotograf i nettopp Delli Colli og klipper i kraft av Baragli. Om ikke det er nok, er jo dessuten praktfulle Claudia Cardinale å se foran kamera i begge.

Men The Day of the Owl er likevel betydelig mindre episk og langt mer sosialrealistisk og politisk fundert i en mafiaskildring. Om man skal våge å trekke noen linjer frem i tid, kan fremstillingen av mafiavirksomheten ha noen momenter til felles med Coppolas The Godfather noen år etterpå. Det handler om en fremstilling som ikke setter mafiaen i en utpreget stilistisk posisjon, men snarere viser kulturen som et nettverk av makt og stilltiende avtaler som styrer et helt samfunnsliv. Og for å få til det på en overbevisende måte, er man avhengig av en viss aura foran kamera. Franco Nero, med sin ferske Django-suksess (1966), har den rolige og naturlige autoriteten som filmens protagonist – der auraen ligger i det kontrollerte blikket. Cardinale kom direkte fra Once Upon a Time in the West med sin slående skjønnhet og stjernestatus, men hun får også bryne seg på en sterkt selvstendig kvinnerolle som tilfører både empatisk tyngde og engasjement. Til slutt kommer den karismatiske amerikaneren Lee J. Cobb inn som en hvitkledd Don Mariano – personifiseringen av mafiaens sosiale makt – portrettert med enorm fysisk tilstedeværelse.

Damiano Damianis komposisjon er helheten av The Day of the Owl – en kriminalhistorie i et sosialrealistisk og politisk rammeverk av Sicilia på 1960-tallet, men filmatisk formidlet på nesten John Ford-aktig vis med våkent øye for landskap, rom og moral. Derfor tilføres en slags episk tyngde selv i det hverdagslige som foregår. Det er til å forstå at Damiani selv var maler, og sammen med Tonino Delli Colli skapes både inntrykk og bilder her som vil huskes.

NB! Filmen er tilgjengelig på blu-ray fra Radiance Films.