Police Python 357 er ikke et mesterverk, men det er en solid utgave av en pulpy, fransk 70-tallsthriller med noir-røtter som er veldig opp min gate.
«Police Python» (1976) – pulpy noirthriller med analog tekstur
«Woman in Chains» (1968) – den aldrende mesterens hallusinatoriske svanesang
Henri-Georges Clouzot var passert 60 år da han lanserte "Woman in Chains" i 1968, og leverte et verk ingen kunne forutse fra den franske veteranen. Det er eksperimentelt, dristig og visuelt eksplosivt – og dessverre hans siste film som regissør.
«The Case Is Closed, Forget It» (1971) – sobert fengselsdrama som politisk diagnose
Franco Nero spiller en mann fanget i et fengsel som speiler et helt lands maktmisbruk – i et filmuttrykk som gir et skarpt og aktuelt blikk på et system uten rettferdighet.
«Misunderstood» (1966) – stillferdig og sterkt europeisk melodrama
Luigi Comencinis Misunderstood er en film om sorg, eller om sorgens usynlighet. Det er stille, lavmælt og dyptgripende italiensk melodramatikk med en sårbarhet som fester seg.
«The Incident» (1967) – psykologisk trykkammer med tidløs kraft
The Incident plasserer oss i en t-banevogn vi overhodet ikke vil være i. Og den nekter å slippe oss ut.
«I Start Counting» (1969) – begjær og blod bak hjørnene
Et ulmende og distinkt britisk drama om seksuell oppvåkning, katolsk skyld og seriemordermistanke – sett fra en tenåringsjentes kikker-perspektiv, og båret av en veldig god Jenny Agutter.
«The American Soldier» (1970) – tysk stiløvelse i fremmedgjøring
I The American Soldier (1970) bruker Rainer Werner Fassbinder film noir-formen til å skildre et Tyskland uten moral, varme og sjel.
«Q & A» (1990) – institusjonell råte i Lumets New York
Q & A skildrer et New York der makt er normalisert vold og moral et fremmedspråk. Sidney Lumet lager en ru, skitten politifilm som føles mer 70-tall enn 1990.
«Conversation Piece» (1974) – Viscontis stille senverk
Mot slutten av karrieren og livet regisserte Luchino Visconti et lavmælt og nesten kammeraktig drama. Conversation Piece er mindre omtalt enn hans mest berømte filmer, men rommer noe av hans mest personlige filmskaping. I filmografien til Luchino Visconti finnes flere kanoniserte mesterverk som gjerne trekkes frem først: The Leopard, Rocco and His Brothers og Death... Fortsett lesing →
«La Pointe Courte» (1955) – kjærlighetens poesi og nybølgens forløper
La Pointe Courte må kunne hevdes å være en kunstnerisk erklæring på høyde med de beste. Varda viser allerede en velartikulert evne til å forene blikket for det intime og det sosiale, det poetiske og det konkrete. Og i en blanding av modernistisk eleganse og jordnær nærhet, står filmen i retrospekt som et bemerkelsesverdig, alternativt utgangspunkt for noe nytt og frisk i europeisk filmhistorie.
speilet.net 