I The American Soldier (1970) bruker Rainer Werner Fassbinder film noir-formen til å skildre et Tyskland uten moral, varme og sjel.
«The American Soldier» (1970) – tysk stiløvelse i fremmedgjøring
«Q & A» (1990) – institusjonell råte i Lumets New York
Q & A skildrer et New York der makt er normalisert vold og moral et fremmedspråk. Sidney Lumet lager en ru, skitten politifilm som føles mer 70-tall enn 1990.
«Conversation Piece» (1974) – Viscontis stille senverk
Mot slutten av karrieren og livet regisserte Luchino Visconti et lavmælt og nesten kammeraktig drama. Conversation Piece er mindre omtalt enn hans mest berømte filmer, men rommer noe av hans mest personlige filmskaping. I filmografien til Luchino Visconti finnes flere kanoniserte mesterverk som gjerne trekkes frem først: The Leopard, Rocco and His Brothers og Death... Fortsett lesing →
«La Pointe Courte» (1955) – kjærlighetens poesi og nybølgens forløper
La Pointe Courte må kunne hevdes å være en kunstnerisk erklæring på høyde med de beste. Varda viser allerede en velartikulert evne til å forene blikket for det intime og det sosiale, det poetiske og det konkrete. Og i en blanding av modernistisk eleganse og jordnær nærhet, står filmen i retrospekt som et bemerkelsesverdig, alternativt utgangspunkt for noe nytt og frisk i europeisk filmhistorie.
«Attention, the Kids are Watching» (1978) – Alain Delons skygge over barnas verden
Alain Delon lusker som en gåtefull person i kulissene der han usett observerer fire barn som sender familiens guvernante til sjøs på en madrass, noe som ender med at hun drukner til døde.
«Impossible Object» (1973) – Frankenheimers glemte modernistiske kjærlighetsfilm
I Impossible Object forlater John Frankenheimer den stramme amerikanske thrilleren til fordel for en sensuell og melankolsk europeisk modernisme. Filmen er en forførende kjærlighetshistorie som altfor få har sett.
«The Castle of Sand» (1974) – mesterlig reise fra metode til melodrama
The Castle of Sandstarter som en kjølig politietterforskning, men utvikler seg til en dypt menneskelig tragedie. I det spennet finner filmen en vedvarende og sterk kraft.
«Age of Consent» (1969) – et solbleket farvel fra Michael Powell
Age of Consent er Michael Powells siste spillefilm – laget i eksil, i tropevarme og med blikket vendt innover. Resultatet er en behersket skildring av kunst og begjær, mer preget av ettertanke enn provokasjon.
«Next of Kin» (1984) – Egoyan og identitet på video
Atom Egoyan legger igjen tydelige spor av kommende særegenheter i det eksperimentelle, men samtidig klart representative debutverket Next of Kin fra 1984.
«The Inugami Family» (1976) – skjebne, stil og splittelse i Ichikawa-mesterverk
Krimdramaer kan være ensbetydende med halvannen avslappende time i sofaen med ukomplisert underholdning på skjermen. Men det kan også være noe langt mer krevende, og langt rikere, som The Inugami Family.
speilet.net 