Med Berlinmurens fall som bakteppe tegner No Place to Go (Die Unberührbare) et nådeløst portrett av en kvinne som ikke lenger finner sin plass i historien. Hannelore Elsners hovedrolleprestasjon løfter filmen til noe langt mer enn et biografisk drama.
«The Living End» (1992) – AIDS, nihilisme og full gass
Greg Arakis debutfilm er pulserende, rå og kompromissløs fra første bilde. En alternativ og queer Bonnie & Clyde som kolliderer heftig med Thelma & Louise, drysset med 90-tallskrydder av Tarantino og en sprut av Bret Easton Ellis – og likevel hundre prosent sitt eget særegne univers.
«The Lost Honor for Katharina Blum» (1975) – sober thriller møter bitter samfunnssatire
En ung kvinne tilbringer natten med det som angivelig er en venstreradikal terrorist. Fra det øyeblikket blir også hennes liv radikalt endret, for ikke å si ødelagt.
«Sleeping Beauty» (2011) – klinisk mareritt forkledd som kunstfilm
Den umiddelbare kontroversen rundt Sleeping Beauty overskygget for mange filmens kvaliteter. Men under en iskald og ikke uproblematisk overflate, skjuler det seg en av de mest forstyrrende og visuelt presise filmene fra 2010-tallet.
«Smooth Talk» (1985) – det ulmende og det som slukker
I bortimot én time er Smooth Talk et ulmende oppvekstdrama om en jentes gryende nysgjerrighet på livet, hormonelle utbrudd og huslige konflikter. Det er først den siste halvtimen at filmen påtennes og totalt skifter stemningsleie i et gjennomskjærende ubehagelig klimaks.
«The Red Tent» (1969) – filmen om Roald Amundsens siste ferd
Filmer om Roald Amundsens siste ferd er sjeldne – særlig i denne skalaen. The Red Tent føles derfor som et bemerkelsesverdig, men underdiskutert kapittel i både polarhistorien og europeisk filmhistorie.
«A Real Young Girl» (1976) – mellom fantasi og forråtnelse
Catherine Breillats debutverk A Real Young Girl forstyrrer og fascinerer, fordi den så kompromissløst og provokativt insisterer på å blottlegge ungdommelig begjær i all sin råhet.
«Police Python» (1976) – pulpy noirthriller med analog tekstur
Police Python 357 er ikke et mesterverk, men det er en solid utgave av en pulpy, fransk 70-tallsthriller med noir-røtter som er veldig opp min gate.
«Woman in Chains» (1968) – den aldrende mesterens hallusinatoriske svanesang
Henri-Georges Clouzot var passert 60 år da han lanserte "Woman in Chains" i 1968, og leverte et verk ingen kunne forutse fra den franske veteranen. Det er eksperimentelt, dristig og visuelt eksplosivt – og dessverre hans siste film som regissør.
«The Case Is Closed, Forget It» (1971) – sobert fengselsdrama som politisk diagnose
Franco Nero spiller en mann fanget i et fengsel som speiler et helt lands maktmisbruk – i et filmuttrykk som gir et skarpt og aktuelt blikk på et system uten rettferdighet.
