Filmer om Roald Amundsens siste ferd er sjeldne – særlig i denne skalaen. The Red Tent føles derfor som et bemerkelsesverdig, men underdiskutert kapittel i både polarhistorien og europeisk filmhistorie.
Catherine Breillats debutverk A Real Young Girl forstyrrer og fascinerer, fordi den så kompromissløst og provokativt insisterer på å blottlegge ungdommelig begjær i all sin råhet.
Police Python 357 er ikke et mesterverk, men det er en solid utgave av en pulpy, fransk 70-tallsthriller med noir-røtter som er veldig opp min gate.
Henri-Georges Clouzot var passert 60 år da han lanserte "Woman in Chains" i 1968, og leverte et verk ingen kunne forutse fra den franske veteranen. Det er eksperimentelt, dristig og visuelt eksplosivt – og dessverre hans siste film som regissør.
Franco Nero spiller en mann fanget i et fengsel som speiler et helt lands maktmisbruk – i et filmuttrykk som gir et skarpt og aktuelt blikk på et system uten rettferdighet.
Luigi Comencinis Misunderstood er en film om sorg, eller om sorgens usynlighet. Det er stille, lavmælt og dyptgripende italiensk melodramatikk med en sårbarhet som fester seg.
The Incident plasserer oss i en t-banevogn vi overhodet ikke vil være i. Og den nekter å slippe oss ut.
Et ulmende og distinkt britisk drama om seksuell oppvåkning, katolsk skyld og seriemordermistanke – sett fra en tenåringsjentes kikker-perspektiv, og båret av en veldig god Jenny Agutter.
I The American Soldier (1970) bruker Rainer Werner Fassbinder film noir-formen til å skildre et Tyskland uten moral, varme og sjel.
Q & A skildrer et New York der makt er normalisert vold og moral et fremmedspråk. Sidney Lumet lager en ru, skitten politifilm som føles mer 70-tall enn 1990.
speilet.net 