Umiskjennelig tysk i alle sine deilige detaljer i scenografi og stemning, og blodig næret av nasjonens egen fantastiske filmhistorie. Her krysses Murnaus Nosferatu med Langs M, mens det hele fortelles i et estetisk filter som smaker av Fassbinder – ikke rart, siden han er oppført som produsent og dukker opp i en mindre birolle.
Black Gravel er et mørkt, urovekkende etterkrigsdrama som blottlegger de moralske skyggene Tyskland helst ville fortrenge.
En Hollywood-skuespiller mister seg selv i rus og blackouts. En filmskaper mister seg selv i det samme, og lager film om det. Det er vanskelig å si hvem av dem som er Abel Ferrara.
Med Berlinmurens fall som bakteppe tegner No Place to Go (Die Unberührbare) et nådeløst portrett av en kvinne som ikke lenger finner sin plass i historien. Hannelore Elsners hovedrolleprestasjon løfter filmen til noe langt mer enn et biografisk drama.
Greg Arakis debutfilm er pulserende, rå og kompromissløs fra første bilde. En alternativ og queer Bonnie & Clyde som kolliderer heftig med Thelma & Louise, drysset med 90-tallskrydder av Tarantino og en sprut av Bret Easton Ellis – og likevel hundre prosent sitt eget særegne univers.
En ung kvinne tilbringer natten med det som angivelig er en venstreradikal terrorist. Fra det øyeblikket blir også hennes liv radikalt endret, for ikke å si ødelagt.
Den umiddelbare kontroversen rundt Sleeping Beauty overskygget for mange filmens kvaliteter. Men under en iskald og ikke uproblematisk overflate, skjuler det seg en av de mest forstyrrende og visuelt presise filmene fra 2010-tallet.
I bortimot én time er Smooth Talk et ulmende oppvekstdrama om en jentes gryende nysgjerrighet på livet, hormonelle utbrudd og huslige konflikter. Det er først den siste halvtimen at filmen påtennes og totalt skifter stemningsleie i et gjennomskjærende ubehagelig klimaks.
Filmer om Roald Amundsens siste ferd er sjeldne – særlig i denne skalaen. The Red Tent føles derfor som et bemerkelsesverdig, men underdiskutert kapittel i både polarhistorien og europeisk filmhistorie.
Catherine Breillats debutverk A Real Young Girl forstyrrer og fascinerer, fordi den så kompromissløst og provokativt insisterer på å blottlegge ungdommelig begjær i all sin råhet.
