Norsk filmhistorie er rikere, mer mangefasettert og bedre enn sitt rykte. Sweetwater er et av bevisene, selv om det tok til 2023 og en etterlengtet blu-ray-utgivelse før et bredere lag av filminteresserte faktisk fikk muligheten til å oppdage den.
Pål Løkkeberg var en av de mest spennende filmskaperne norsk film har hatt. At han etter to filmer i praksis forsvant ut av bransjen, er av de større feilvurderingene i norsk filmhistorie.
Wam & Vennerød tar 68-generasjonen med inn i en trevilla og lar illusjonene implodere. Det er kanskje ikke subtilt, men det er fengslende, prangende og mettende filmkunst fra en duo uten sidestykke i norsk filmhistorie.
Kraken bruker nesten én time i et forsøk på å bygge spenning, men glemmer å gi publikum en grunn til å bry seg. Når monsteret endelig stiger opp, er forventningene allerede forsvunnet i dypet.
Hva skjer når en vennegjeng i Stavanger bestemmer seg for å lage film uten penger, men med grenseløs entusiasme? Resultatet ble den store suksessen som var og er Mongoland.
Erik Skjoldbjærgs regidebut fra 1997 er en særegen og urovekkende noir-thriller som snur på sjangerkonvensjonene og blir en studie i søvnløshet, skyld og moralsk forfall – badet i midnattssolens blendende lys.
Leidulf Risans Krigerens hjerte (1992) er en sjelden krigsfilm som ikke først og fremst handler om heltemot, men om skyld, savn og menneskelig splittelse. I skyggen av krigshistorien skapes et intenst drama om kjærlighet, lojalitet og moralske valg – et verk som fortjener fornyet oppmerksomhet.
Norsk skrekkfilm kan beviselig være både kunstnerisk ambisiøs og genuint forstyrrende. I Demring kombinerer regissør og manusforfatter Patrik Syversen nerve, nærvær og rå menneskelighet i et verk som både hjemsøker, beveger og utfordrer.
"Med Affeksjonsverdi leverer Joachim Trier sitt mest modne og ambisiøse verk – en film som forener melankoli, humor og formbevissthet i et gripende portrett av kunst, familie og fravær."
"En norsk film som vakte harme, ble boikottet av kinosjefer og avvist av forfatteren. Likevel rommer Gråt elskede mann både sommerlig sensualitet, estetisk overskudd og en vag lengsel etter noe dypere – alt pakket inn i noe som vakler mellom det banale og det besnærende."
