Norsk film

  • «Mongoland» (2001) – et stavangersk (jule)filmmirakel
    Hva skjer når en vennegjeng i Stavanger bestemmer seg for å lage film uten penger, men med grenseløs entusiasme? Resultatet ble den store suksessen som var og er Mongoland.
  • «Insomnia» (1997) – mørk psykologisk thriller i konstant lys
    Erik Skjoldbjærgs regidebut fra 1997 er en særegen og urovekkende noir-thriller som snur på sjangerkonvensjonene og blir en studie i søvnløshet, skyld og moralsk forfall – badet i midnattssolens blendende lys.
  • «Krigerens hjerte» (1992) – psykologisk krigsdrama med nordnorsk kraft
    Leidulf Risans Krigerens hjerte (1992) er en sjelden krigsfilm som ikke først og fremst handler om heltemot, men om skyld, savn og menneskelig splittelse. I skyggen av krigshistorien skapes et intenst drama om kjærlighet, lojalitet og moralske valg – et verk som fortjener fornyet oppmerksomhet.
  • «Demring» (2025) – ubehagets kunst
    Norsk skrekkfilm kan beviselig være både kunstnerisk ambisiøs og genuint forstyrrende. I Demring kombinerer regissør og manusforfatter Patrik Syversen nerve, nærvær og rå menneskelighet i et verk som både hjemsøker, beveger og utfordrer.
  • Affeksjonsverdi (2025) – en film som huser alt vi ikke får sagt
    «Med Affeksjonsverdi leverer Joachim Trier sitt mest modne og ambisiøse verk – en film som forener melankoli, humor og formbevissthet i et gripende portrett av kunst, familie og fravær.»
  • «Gråt elskede mann» (1971)  – norsk sommerdrøm med sand i maskineriet
    «En norsk film som vakte harme, ble boikottet av kinosjefer og avvist av forfatteren. Likevel rommer Gråt elskede mann både sommerlig sensualitet, estetisk overskudd og en vag lengsel etter noe dypere – alt pakket inn i noe som vakler mellom det banale og det besnærende.»
  • «Maria Marusjka» (1973)
    «I «Maria Marusjka» setter regissør Oddvar Bull Tuhus opp et tett og intrikat drama med psykologisk nerve i maritim sørlandsnatur.»
  • «Eksplosjoner i hjertet» (2024)
    «Når jeg ser «Eksplosjoner i hjertet» kan jeg ikke unngå at tankene strømmer i retning av selveste Terrence Malick.»
  • «Blackout» (1986)
    «Blackout føles som selve leksikonsdefinisjonen av form over substans.»
  • «Andreaskorset» (2004)
    «I min bok står «Andreaskorset» igjen som en leken og sterkt underholdende erotisk thriller som forholder seg til et hollywoodsk thrillerformat av klisjeer som hentet fra 1980- og 90-tallet».
  • «Hjelperytteren» (2019)
    «Den norske, kvinnelige syklisten Kimberly «Kim» Karlsen skal legge alle kortene på bordet. De kortene som har avslørt henne som systematisk jukser gjennom hele den profesjonelle karrieren.»
  • «Bedre enn sitt rykte» (1955)
    «Chikkelakke, chikkelakke, chow-chow-chow Bommelakke, bommelakke, bow-bow-bow Chikkelakke, bommelakke, jazz-bom-bø Julekake, julekake, hjemmebakt brød!
  • «Kongen av Bastøy» (2010)
    «Kongen av Bastøy er kanskje konvensjonell, men det er også en stemningsfilm – der kulden på utsiden speiler den emosjonelle kulden på innsiden av institusjonens vegger.»
  • «Karachi» (1989)
    «Det er på alle måter en sober formidlet thriller som på yttersiden puster klarest i samspillet med den politietterforskende anti-helten og kvinnen han skal beskytte.»
  • «Hud» (1986)
    «I et kystsamfunn på vestlandet mot slutten av 1800-tallet, lar Vibeke Løkkeberg det vokse frem en historie som avslører en destruktiv struktur og menneskenatur.»
  • Arme, syndige menneske (1980)
    «Arme, syndige menneske» fikk ingen varm mottakelse da den kom for 45 år siden, men noe sier meg at samme type film ville hatt veldig mye bedre kår i dag – heldigvis.
  • «Pakten» (1995)
    «Det ble en stor nasjonal nyhet i forkant av «Pakten» da den aldrende Hollywood-stjernen Robert Mitchum takket ja til en større rolle i en norsk filmproduksjon…»
  • «Ung frue forsvunnet» (1953)
    «Det er virkelig spor av noe virkelig løfterikt i Ung frue forsvunnet».
  • «Lasse & Geir» (1976)
    «Wam & Vennerød setter tonen for det som skulle karakterisere dem i debutverket, «Lasse & Geir», en tone som for mange i lang tid fremover skulle bli opplevd som så sur at hele filmografien er blitt gjenstand for ironisering som lenge har overskygget filmenes faktiske egenskaper.»
  • «Den stygge stesøsteren» (2025)
    «Dette er altså den kvinnelige, norske filmskaperens etterlengtede og groteske omarbeidelse av Askepott-historien.»
  • «Åpenbaringen» (1977)
    «Åpenbaringen» formes av virkeligheten, men samtidig er det i Løkkebergs visjon kortere vei enn vanlig fra skildringen av realismens forfall i det fysiske, og over til det åndelige.
  • «Nokas» (2010)
    «Nokas-ranet i 2004 ble raskt til en kulturell begivenhet som nærmest overskygget den menneskelige tragedien. Seks år senere kom filmatiseringen, noe ikke alle var like fornøyd med.»
  • Rovdyr (2008)
    «Den åpenlyst, smittende entusiasmen i selve filmskapelsen er uansett sterkt tilstedeværende i hvert bilde, og det føles som Patrik Syversen har landet akkurat der han siktet.»
  • «Armand» (2024)
    «Armand» er drevet av dialog, og er en såkalt one location-film der alt foregår inne på skolen. Likevel er det slående at filmen har en kunstnerisk, søkende innfallsvinkel til presentasjonen.
  • «Papirfuglen» (1984)
    «I likhet med «Arven» springer «Papirfuglen» ut av et premiss omkring dødsfallet til en mann som har vært en omstridt farsskikkelse.»
  • «Skrift i sne» (1966)
    «Skrift i sne» er også en slags familiebedrift av en filmproduksjon: Skrevet av Odd Bang-Hansen (far), regissert av Pål Bang-Hansen (sønn) og med Kjetil Bang-Hansen (bror av Pål) i rollen som ekteparets voksne sønn.»
  • «Kimen» (1974)
    «Til slutt står «Kimen» i ettertid også som et testament på en spennende tid i norsk film, og et filmprosjekt som involverte flere talenter…»
  • «Skadeskutt» (1951)
    «Skadeskutt» åpner med en tekstplakat som takker direktør, overlege og personalet ved Blakstad sykehus for innspillingen…
  • «Brennende blomster» (1985)
    «Få norske penner skriver mer levende og presist om erfaringsbasert oppvekst i skjønnlitterær form enn den som tilhører Saabye Christensen.»
  • «1732 Høtten» (1998)
    «1732 Høtten» ble før lanseringen i 1998 slaktet så hardt av kritikerne det nærmest spredte en unison oppfatning av filmen som totalt mislykket…
  • «Kosmetikkrevolusjonen» (1977)
    «Kosmetikkrevolusjonen» faller litt mellom to stoler; den er friskt formulert med en viss iboende eleganse, men samtidig ikke tilstrekkelig morsom verken i bredt eller smalt perspektiv.»
  • «Tonny» (1962)
    «Müllers skildring er direkte og hard, et såkalt knyttneveslag. Det er mørk materie, der det filmatiske i svart-hvitt gjenspeiler en virkelighet som er like svart-hvitt.»
  • «Now It’s Dark» (2018)
    «Det er lettvint og populært å omtale «Now It’s Dark» som en David Lynch-inspirert filmfabel, fordi den er surrealistisk anlagt med i en dragning mot et mørkt vrengbilde av en virkelighet som slekter på det marerittaktige, eller i hvert fall abstrakte.»
  • «Angst» (1976)
    «Angst» er på grensen til briljant den første halvtimen. Selv om tonen fra begynnelsen er dempet, er det en dirrende nerve og snikende følelse av nettopp angst i den presise etableringen fra husets innside»
  • «Det brenner i natt!» (1956)
    «I «Det brenner i natt!» plasserer Skouen filmens handling til et journalistmiljø, noe han selv hadde førstehåndskjennskap gjennom bakgrunn som journalist…»
  • «Faneflukt» (1975)
    «I regi av Eldar Einarson, hans debut som spillefilmregissør, er «Faneflukt» en lavmælt tilnærming til et krigsdrama der selve krigen mer fungerer som en kontekstuell ramme.»
  • «Kjærlighetens kjøtere» (1995)
    «Kjærlighetens kjøtere» står seg beviselig blant det bedre som kom av norsk film på 90-tallet, og det anbefales sterkt å oppleve denne på nytt i en fantastisk blu-ray-utgivelse.»
  • «Klokker i måneskinn» (1964)
    «I 1958 gjorde Kåre Bergstrøm film av André Bjerkes «De dødes tjern». I 1964 vendte han tilbake til Bjerke som skrev manus til «Klokker i måneskinn…»
  • «Gategutter» (1949)
    «Arne Skouen var bare halvveis i 30-årene da han lanserte «Gategutter», som var basert på en roman han selv hadde skrevet ut fra egne opplevelser i barndommen.»
  • «Nedtur» (1980)
    «Atmosfæren er litt tåkete, med en fortsatt eim av 70-årenes karakteristiske, frigjørende trekk – og med velegnet jazzmusikk som innimellom legges på for å skape et slags ettertenksomt bakteppe.»
  • «Lukket avdeling» (1972)
    Arnljot Bergs film er et drama presset inn i et lukket rom, preget av sterile omgivelser, men også oppvarmet av levende mennesker med tanker, følelser og behov.
  • «Jakten» (1959)
    «Jakten» var spillefilmdebuten til Erik Løchen som allerede i 1959 viste seg yrende inspirert av bevegelsene som nettopp var satt i gang under den franske nybølgen, iblandet elementer av Jean Renoir og Ingmar Bergman.
  • «En håndfull tid» (1989)
    «Det senker seg en ro over bildene i «En håndfull tid», og det er en type ro som utnyttes til å skape melankoli og poesi i en skildring av tidens natur.»
  • «At dere tør!» (1980)
    «Det er natt, det er Oslo og det er en kompromissløs iscenesettelse av en heftig biljakt som for å overføre guttenes pubertale adrenalinrush over på oss som publikum.»
  • «Kronprinsen» (1979)
    Bang-Hansens regi er oppmerksom på den subtile kvaliteten i Sundquists dempede rolletolkning, og særlig er scenene med en partikollega spilt av Bjørn Floberg gnistrende.
  • «Arven» (1979)
    «Arven» er en historie om det selvsagte som kan skje, og den har en økonomisk fortellende enkelhet, men kanskje derfor kommuniserer den også så sannferdig og sterkt.
  • Secondløitnanten (1993)
    «Det er vanskelig å plassere «Secondløitnanten» noe annet sted enn høyt oppe blant de bedre skildringene som er gjort av 2. verdenskrig på film i Norge.»
  • Oslo, 31. august
    Følelsen av utilstrekkelighet er sjeldent blitt mer tilstrekkelig presentert på film enn i Joachim Triers «Oslo, 31. august».
  • Respekt (2007)
    Respekt er et friskt norsk filmeksperiment: 12 ungdommer utgjør en skoleklasse. 6 av dem er skuespillere. 6 tror de er med i reality-tv. På 48 timer var innspillingen unnagjort. Det hele startet med en teaterforestilling… Fortsett lesing →
  • Sommerhuset (2008)
    Sommerhuset er noe så spesielt som en novellefilm. Med sine 40 minutter er den lenger enn en typisk kortfilm, men kortere enn en typisk spillefilm. Men uansett varighet: nå er den Ole Giæver-regisserte filmen å… Fortsett lesing →
  • Mannen som elsket Yngve (2008)
    Mens muren faller i Berlin, er det helt andre ting som forårsaker søvnløse netter og identitetskrise for den unge Stavanger-gutten Jarle Klepp (Rolf Kristian Larsen). Han er forelsket og sammen med den perfekte jenta, Katrine… Fortsett lesing →
  • Lunken mottakelse for Varg Veum
    I løpet av de neste årene vil vi kunne se Trond Espen Seim hele seks ganger som Varg Veum (to kinofilmer og fire tv-filmer). Filmatiseringene av Gunnar Staalesen-bøkene er et unikt prosjekt i norsk film…. Fortsett lesing →

Lag et nettsted eller blogg på WordPress.com

opp ↑