A History of Violence (2005)

Vurdering:

USA 2005 | Regi: David Cronenberg | Spilletid: 96 min | IMDb

A History of Violence er David Cronenbergs historie om den amerikanske voldskulturen, og samtidig en historie om familiefaren Tom Stalls (Viggo Mortensen) fortid, nåtid og fremtid.

Vår kanadiske regissørvenn tar oss med til en typisk amerikansk småby, Millbrook. Stereotypene finnes overalt og familielivets idyll råder. Godt gifte Tom og Edie (Maria Bello) oppfører seg som et nyforelsket par. Tom driver en lokal kafé hvor han daglig fleiper med sine stamkunder og tjener akkurat nok til livets opphold. Han er også far til en liten datter, og en tenåringssønn – som selvsagt spiller baseball og har sine problemer på skolen. Klisjeene er mange, men vi vet det er en bevisst strategi. For Cronenberg kommer til å basere filmen sin på kontraster, og mytene om amerikansk kultur.

To navnløse menn med urent mel i posen introduseres for oss. Vi har akkurat sett de gjennomføre en iskald likvidasjon ved et motell før de fortsetter sin tur langs landeveien og ender opp i Millbrook – hvor de besøker Toms kafé. Det er da det skjer. Revolvermennene entrer kafeen og sprer uhygge. Straks tar den ene frem en pistol og har tydelig til hensikt å drepe en av gjestene. Da tar Tom affære. Med en varm kaffekanne som våpen kaster han seg over disken, utmanøvrerer den ene, tar hans våpen og skyter begge to før de får utført sine ugjerninger.

Tom kommer unna situasjonen kun med et knivstikk i foten. Når han kommer ut av sykehuset møtes han av et stort pressekorps, og byen – for ikke å si landet – har fått en ny helt. Men så begynner ting å skje. For det tar ikke lang tid før han på nytt får et besynderlig besøk…

Dette er utgangspunktet for en uhyre sterk og god film. Kanskje til og med Cronenbergs beste til dags dato. Ikke minst takket være hovedrolleinnehaver Viggo Mortensen. Selv om filmen er basert på en såkalt «graphic novel», er karakteren Tom langt i fra noen endimensjonal tegneseriefigur. Snarere tvert i mot. Mortensen er mesterlig når Toms personlighet transformeres, og dyktig til å få frem nyanser. Samspillet med fabelaktige Maria Bello er også gnistrende. Cronenberg viser nok en gang at han evner å få sine hovedrolleinnehavere til å yte det ekstraordinære i sine filmer.

Filmen tar form som en slags moderne westernhistorie, hvor bandittene kommer til en liten by der den lokale helten motvillig venter på deres besøk. Spenningen ligger dels i vår uvitenhet om heltens fortid, men gradvis begynner vi å forstå. Etter hvert blir de voldelige innslagene hyppigere – og i kjent Cronenberg-stil svært grafisk. Mange vil helt sikkert le, for det flørtes med komedien. Den svarte komedien.

Likevel er ikke vold bare gøy og estetikk for Cronenberg. Han viser oss baksiden og konsekvensene, og setter dermed premissene for en diskusjon. Om den amerikanske kulturen, hvor bildet av Viggo stående utenfor sitt eget hus, der han beskytter sin kjernefamilie med børsa i hånda, blir erketypisk.

Cronenbergs filmer favner sjeldent om et bredt kinopublikum, men med A History of Violence åpner han opp for mange. Filmen er både underholdende og tankevekkende, og de sære innslagene er nesten visket helt bort. Likevel levnes det ingen tvil om at det er noe cronenbergsk over filmen, og det forsterkes også ved at hans faste følgesvenner Howard Shore (komponist) og Peter Suschitzky (filmfotograf) legger igjen sine karakteristiske avtrykk. Shores musikk er spesielt vakker, følelsesladd og presis. Uten å bli svulstig.

Dette er samtidig en film som vokser idet man får den på distanse. Når dette skrives over to år etter at jeg opprinnelig så filmen på kino, er det med et forsterket inntrykk om at A History of Violence er blant det ypperste amerikansk film har gitt oss de siste årene.