Rian Johnson skal ha brukt over sju år på å realisere sin første spillefilm, Brick. Han var 31 år da filmen hadde premiere på Sundance Film Festival. Der vant han juryens spesialpris for "originality of vision". Og det var startskuddet for fenomenet Brick. Ryktet spredde seg som ild i tørt gress om dette unikumet av... Fortsett lesing →
Det er snart fire uker siden jeg så 3:10 to Yuma (ordinær kinopremere førstkommende fredag), og selv om jeg husker at de to timene i kinosalen var hyggelige, så har jeg tenkt bemerkelsesverdig lite på den i ettertid. Filmen er omtrent kjemisk fri for virkelig minneverdige øyeblikk. Det er solid håndverk, men vil aldri bli... Fortsett lesing →
Som stor tilhenger av Jerry Seinfelds skarpe observasjoner og humor, både som stand-up-artist, men først og fremst gjennom den ubeskrivelig gode tv-serien som bærer hans eget navn, skal jeg ikke legge skjul på at jeg gikk til Bee Movie (Biefilmen) med litt større forventninger enn hva jeg ville gjort til en hvilken som helst annen... Fortsett lesing →
I lys av å være tidenes dyreste nordiske filmproduksjon, har det naturlig vært mye oppmerksomhet og høye forventninger knyttet til filmatiseringen av Jan Guillous populære bøker om korsfareren Arn Magnussoon. Nå er den første av de to filmene klar for kinolansering. Historien tar oss med tilbake til midten av 1100-tallet der unge Arn vokser opp... Fortsett lesing →
Danielle og Dominique ble født som siamesiske tvillinger. Etter mange år ble de endelig atskilt og kunne starte sine egne liv - hver for seg. Vi møter først Danielle som treffer på Phillip via deres deltakelse i et slags skjult kamera-program på tv. De finner tonen og Phillip blir med Danielle hjem. Det liker derimot... Fortsett lesing →
Jeg har opp gjennom årene sett mange veldig gode krigsskildringer på film, skildret gjennom uskyldige barneøyne. John Boormans (Deliverance) Oscar-nominerte Hope and Glory (1987) er dessverre ikke blant de virkelig gode. Filmen skal være basert på Boormans egen oppvekst i det krigsherjede London på 40-tallet, og man skulle derfor tro at han mer enn noen... Fortsett lesing →
Vi skriver 1970 og Brian De Palma var fremdeles ikke allemannseie. Det var heller ikke Robert De Niro. Sammen laget de satire-filmen Hi, Mom! som fortsetter historien om den karismatiske og manipulerende De Niro-skikkelsen Jon Rubin som vi ble kjent med i Greetings. Der han på slutten av Greetings havnet i Vietnam-krigen, har han nå... Fortsett lesing →
Enkelte vil kanskje tro at Robert De Niro først i nyere tid har gjort seg kjent i komediesjangeren. De tar i så fall feil (og glemmer samtidig den fantastiske Martin Scorsese-filmen The King of Comedy). Men faktisk startet De Niro faktisk sin skuespillerkarriere nettopp med en komedie. Året er 1968, filmen er Greetings og regissøren... Fortsett lesing →
Sam Peckinpah laget Pat Garrett & Billy the Kid i en turbulent periode i eget liv, hvor flaska var hans beste venn og studiosjefene det stikk motsatte. Filmen ble sluppet ut i en forfatning som Peckinpah ikke ønsket å stå inne for og ville sågar fjerne navnet sitt fra den. Det skjedde ikke. Filmen fikk... Fortsett lesing →
Etter 12 år med sammenhengende borgerkrig i El Salvador mellom geriljagrupperinger og regjeringsstyrker, ble en fredsavtale endelig underskrevet i 1992. 75 000 mennesker døde og over én million ble drevet bort fra hjemmene sine i løpet av de tolv vonde årene. Voces inocentes (Uskyldig offer) beveger seg ikke inn i den historiske og politiske bakgrunnen... Fortsett lesing →
speilet.net 