Kanskje bør jeg bebreide meg selv fremfor Paul Thomas Anderson for at There Will Be Blood ikke innfridde alle mine forventninger. Filmen er god. Veldig god. Men dette er ingen ny Citizen Kane eller The Godfather, slik enkelte villeder en til å tro. Daniel Day-Lewis portretterer en grådig og målrettet oljemagnat som slår seg opp... Fortsett lesing →
Mange har et veldig sterkt forhold til boka av Khaled Hosseini. Jeg ser stadig folk lese den på t-bane eller buss rundt om i sentrum. Til og med min mor har lest boka. Og alle har positive ting å si, både om den sterke historien og det språklige innholdet. Selv har jeg imidlertid bare bladd... Fortsett lesing →
For noen år siden lagde Clint Eastwood film av Dennis Lehane-romanen Mystic River. En av de absolutt beste filmene jeg så fra 2003. Om noen år kommer Martin Scorsese med sin versjon av Shutter Island som er ført i pennen av samme forfatter. Og i mellomtiden kan vi gå på kino for å se Gone... Fortsett lesing →
Thank You for Smoking var så smart og morsom at jeg med en gang noterte meg navnet på regissøren: Jason Reitman. For øvrig sønnen til Ghost Busters-skaper Ivan Reitman. Filmen var genuint god på en måte som gjorde meg trygg på at vi ikke hadde å gjøre med en one-hit-wonder-regissør. Og to år senere er... Fortsett lesing →
Jeg tror Ang Lee må være den filmskaperen i verden akkurat nå som best kan hoppe fra sjanger til sjanger, og samtidig tviholde på sin integritet og urokkelige kvalitet som den hinsides begavede regissøren han er uansett hva han velger å gjøre (kanskje med unntak av Hulk som jeg ikke har sett). Du har kanskje... Fortsett lesing →
Cloverfield har allerede satt rekord i USA. Aldri før har noen film tjent inn mer i løpet av en premierehelg på amerikanske kinoer. Produsert av Lost-skaper J.J. Abrams, var Cloverfield et fenomen (på internett) allerede før kinolansering. I kombinasjon med en sjeldent smart og vellykket markedsføring, har dette blitt en film som tydeligvis alle må... Fortsett lesing →
Ivan's Childhood (Ivanovo detstvo) er Andrei Tarkovskys første langfilm. Et prosjekt han tok over etter at det opprinnelige forsøket på å filmatisere Vladimir Bogomolovs novelle ble skrinlagt halvveis ut i innspillingen. Tarkovsky ble tilbudt prosjektet, og sammen med Bogomolov skrev han om på manuset, introduserte nye karakterer, hyret inn nye skuespillere og laget i det... Fortsett lesing →
Jeg har skrevet det før, men gjentar det gjerne; jeg har aldri vært særlig begeistret for filmmusikaler. Men etter først å ha blitt overrumplet av den ganske så praktfulle Beatles-musikalen Across the Universe, og nå den britiske sjarmbomben Once, så er jeg kanskje nødt for å revurdere preferansene mine. Dette er nemlig særdeles bra! Antakelig... Fortsett lesing →
Egentlig føles det bare naturlig at det er seks forskjellige skuespillere som i I'm Not There portretterer det levende musikkikonet Bob Dylan. Kanskje bare da vil man klare å fange kompleksiteten i Dylans fragmentariske og myteomspunnede personlighet. Det har Todd Haynes langt på vei klart i sin eksperimentelle regi som følger et utradisjonelt mønster. Jeg... Fortsett lesing →
Mathieu Kassovitz byr på et sterkt og eksplosivt portrett av et ungdomsmiljø, preget av konflikt og hat overfor politiet, som er minst like aktuelt i dag som da filmen kom ut i 1995. Tittelen er direkte oversatt til Hatet på norsk. Handlingen i La Haine er lagt til en Paris-forstad, hvor forholdet mellom ungdommene og... Fortsett lesing →
speilet.net 