Fredag var jeg ferdig med boka. Lørdag så jeg filmen. Jeg hadde altså knapt klart å løsrive meg fra den litterære historien, før jeg skulle få filmversjonen servert. Og med et slikt utgangspunkt blir det vanskelig, kanskje umulig, å bedømme hvorvidt Menn som hater kvinner lykkes med sitt primærmål: å komponere en spenningshistorie. Menn som... Fortsett lesing →
Jeg er av de som ikke ville protestert dersom Revolutionary Road hadde vunnet Oscar for beste film tidligere i år. Vel, nå ble den ikke engang nominert. Nå har regissør Sam Mendes uansett nytt interessant materiale på trappene: Away We Go. I går ble første trailer sluppet (premiere til sommeren). Mindre stjernespekket og ganske annerledes... Fortsett lesing →
Låt den rätte komma in tok vampyrfilmsjangeren til uante høyder i 2008, og kanskje følger Park Chan-wook opp i 2009? Dette ser i hvert fall vanvittig lovende ut:
Bildet av Olga Kurylenko over, er første visuelle smakebit fra regissør Neil Marshalls siste skrik: det historiske krigseventyret Centurion som også har sterke navn som Dominic West (The Wire) og Michael Fassbender på rollelisten. Hvorfor ser jeg frem til dette? Fordi Marshall tidligere har laget Dog Soldiers og The Descent. Det beste av besk britisk... Fortsett lesing →
Jeg ble litt satt ut da jeg kom hjem fra jobb i dag, logget meg på internett og ble møtt med nyheten om skuespiller Ron Silvers bortgang. Jeg var ikke engang klar over at han i to år har kjempet mot en kreftsykdom som han i all menneskelighet ikke kunne overvinne. Ron Silver var et... Fortsett lesing →
Det har vært bemerkelsesverdig stille rundt Jean-Pierre Jeunet siden Un long dimanche de fiançailles i 2004. Jeg er kanskje ikke klodens mest utpregede Jeunet-beundrer selv (og derfor heller ikke oppsøkt nyheter rundt hva han har fylt tiden med siden sist), men jeg ser jo åpenbart hvordan den visuelle signaturen kan virke enormt tiltrekkende når man... Fortsett lesing →
Shane Meadows er av de regissørene jeg virkelig har åpnet øynene for de siste par årene, særlig i kjølvannet av Dead Man's Shoes og sist This Is England. Og igjen tar Meadows oss ned på britisk gateplan; med et nytt innsiktsfullt innblikk i livene til mennesker som kjemper seg gjennom en uglamorøs arbeiderklassehverdag, mens erfaringene... Fortsett lesing →
Det er sommeren 1958 i et Tyskland som fremdeles preges av krigens lidelser fra nær fortid. 15 år gamle Michael (David Kross) faller om syk på gaten, og blir straks tatt omtenksomt hånd om av en kvinne, Hanna (Kate Winslet), som tilfeldigvis er i nærheten. Etter at David har kommet til hektene igjen, oppsøker han... Fortsett lesing →
Reiser til Roma til uka. Ukens fredagsklipp er således ikke tilfeldig: (på grunn av ferien blir det for øvrig lite oppdateringer på Speilet i uka som kommer)
Viktig film er ikke nødvendigvis = god film. Men i dette tilfellet, fyller likhetstegnet sin funksjon. I en forfriskende, nyskapende krysning av dokumentarfilm og animasjon, forteller Waltz with Bashir om regissør, Ari Folman ("spilt" av seg selv), som i filmens åpningssekvens snakker om minnene fra krigen i Libanon med en gammel venn over et par... Fortsett lesing →
speilet.net 