The Reader (2008)

reader

8

Det er sommeren 1958 i et Tyskland som fremdeles preges av krigens lidelser fra nær fortid.

15 år gamle Michael (David Kross) faller om syk på gaten, og blir straks tatt omtenksomt hånd om av en kvinne, Hanna (Kate Winslet), som tilfeldigvis er i nærheten. Etter at David har kommet til hektene igjen, oppsøker han kvinnen for å uttrykke sin takknemlighet.

Møtet mellom de to beveges umiddelbart fra nervøs passiar til seksuell tiltrekning. Usikkerheten og tomheten de bærer på, kanaliseres i en lidenskap tatt ut i det seksuelle – og litterære. De kler av hverandre og elsker, før han leser innlevelsesfullt for henne, alt fra klassiske verker til tegneserier. Møtene blir et ritual gjennom en hel sommer; et intenst erotisk forhold mellom en ung gutt og en voksen kvinne – inntil forholdet brått får en ende.

De har ikke sett hverandre på flere år, inntil Michael som jusstudent er observatør under en rettssak. Der sitter Hanna Schmitz tiltalt for medvirkning til hundrevis av drap som SS-vakt ved konsentrasjonsleieren i Auchwitz.

reader2

Under rettssaken tar historien, og filmen, en ny vending. Det tydeliggjøres at filmens kjerne ligger i spørsmålet om menneskets moralitet og selvstendighet, der Michael og Hanna skildres som «produkter» av de forutsetninger og kunnskaper de har – og det miljøet de plasseres i. Livsbanen styres av ytre omstendigheter, slik det jo beviselig gjorde i 30- og 40-tallets Tyskland med nazismens oppblomstring. Hvordan skal undersåttene straffes? Filmen legger opp til filosofiske, moralske, historiske og rettslige diskusjoner.

På den andre siden er The Reader en sterk menneskelig skildring, erindret av hovedkarakteren Michael Berg – spilt av Ralph Fiennes i nåtiden – som opplever at det korte forholdet til Hanna Schmitz har fulgt og preget ham gjennom hele livet. Filmen viser hvordan Michael Berg reflekterer over fortiden, og tar oss med tilbake til de skjebnesvangre månedene i den naive ungdomstiden som har vært en byrde for ham helt siden.

Den første drøye timen er strålende skildret i stram regi, med sjelden hengivent skuespill av Kate Winslet og ukjente David Kross i et sterkt og modig samspill av øm nærhet, og hintende om et bortgjemt mørke.

Det tegnes ingen sympatibilder, selv om det kanskje kan virke slik, da Stephen Daldry (The Hours, Billy Elliot) lar oss forstå menneskets tre dimensjonale sider. Men han forteller oss aldri hva vi skal føle. Kompleksiteten stryker over alle enkle svar. Det er nyansert, sterkt emosjonelt og moralsk drama; om mennesket og samfunnet. Samtlige Oscar-nominasjoner er vel fortjent.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Lag et nettsted eller blogg på WordPress.com

opp ↑

%d bloggere liker dette: