Ivan’s Childhood (Ivanovo detstvo) er Andrei Tarkovskys første langfilm. Et prosjekt han tok over etter at det opprinnelige forsøket på å filmatisere Vladimir Bogomolovs novelle ble skrinlagt halvveis ut i innspillingen. Tarkovsky ble tilbudt prosjektet, og sammen med Bogomolov skrev han om på manuset, introduserte nye karakterer, hyret inn nye skuespillere og laget i det hele tatt en helt ny film, finansiert med restene fra det opprinnelige budsjettet.
Styresmaktene i Sovjetunionen hadde imidlertid lite til overs for innholdet i Tarkovskys debutfilm. Kommunistleder Nikita Khrushchev, som overtok makten i Sovjet etter Josef Stalin, gikk til det skritt å bannlyse filmen. Portrettet av en 12 år gammel gutt som ble brukt som spion ved fronten under 2. verdenskrig, var noe man heller ønsket å dysse ned fremfor å kringkaste til omverdenen. Kunstnerisk storhet har imidlertid sin egen evne til å overleve sensurtiltak, og etter at filmen ble tildelt Gulløven i Venezia, ble det ikke lenger mulig å skjerme den fra resten av verden.
Ivan’s Childhood, filmatisert i 1962, handler om den 12 år gamle Ivan som mistet sine foreldre under tyskernes invasjon av Sovjet i 1941. Gjennom tilbakeblikk i form av drømmer, tas vi med til minner av normale, idylliske barndomsøyeblikk. Men ganske symptomatisk er de eneste harmoniske bildene i Ivan’s Childhood nettopp ubevisste drømmesekvenser. Historien er like grå som Vadim Yusovs fotografi, og vi ser en steinhard 12 år gammel gutt, naturlig motivert av hat mot nazistene, som med jernvilje selv tar initiativ til å assistere den russiske hæren som spion ved fronten. Samtidig innser hæren at Ivan kan være et viktig verktøy, fordi han med sin størrelse og smidighet kan gjøre rekognoseringsarbeid som voksne menn ikke er i stand til å gjennomføre.
Da nazistene tok livet av Ivans foreldre, så tok de på sett og vis også livet av Ivan. Selv om han blir nødt for å leve videre. De skapte et monster, men også en helt, slik Jean Paul Sartre formulerte det i et brev til avisa L’Unita i 1963. Ivan’s Childhood tar for seg krigens psykologiske innvirkninger på mennesket, både emosjonelt og fysisk. Kamera ligger ofte tett på ansiktene, i særdeleshet Ivan, og Tarkovsky viser tydelig at det er karakterene han er mest opptatt av. Regien hviler på stemningsskapende bilder og symbolikk på bekostning av narrativ fremdrift.
Ivan’s Childhood er et poetisk og vakkert portrett av smerte – skrevet inn i historiebøkene for evig tid, og introduserte oss for den store filmkunstneren Andrei Tarkovsky.
Vurdering:
speilet.net 
Legg igjen en kommentar