TV-serien er lagt ned. Men serieskaper Matt Groening har ikke skrinlagt sin animerte fremtidskomedie riktig ennå. Futurama: Bender's Big Score! er bare den første av flere varslede spillefilmer som bygger videre på den populære tv-serien som endte sine dager i 2003 etter fem sesonger. Jeg har vel sett et antall episoder som til sammen tilsvarer... Fortsett lesing →
Hana-bi er Takeshi Kitanos sjuende film som regissør, og for første gang siden Sonatine (1993) spiller han også selv hovedrollen (han kaller seg gjerne «Beat» Takeshi når han opererer som skuespiller). Filmen ble også hans store gjennombrudd, utover de smale «arthouse»-kretser, og er beskrevet som en personlig film som gjenspeiler Kitanos liv og erfaringer. I... Fortsett lesing →
Ubemerket for det korrupsjonsgjennomsyrede New York-politiet snek den mørkhudede Frank Lucas (Denzel Washington) seg i posisjon som storbyens ubestridte gangster og narkotikabaron på slutten av 60-tallet. I 1968 døde Ellsworth «Bumpy» Johnsen; den høyt respekterte mafiabossen i bydelen Harlem. Ingen ante at det var hans sjåfør, Frank Lucas, som skulle overta tronen. Og ikke bare... Fortsett lesing →
Jeg har bare sett bruddstykker av 101 Reykjavik, og det var min eneste lille erfaring med islandsk film før jeg gikk til Jar City (Mýrin på originalspråket) - regissert av samme person som stod bak nettopp 101 Reykjavik. Jar City handler om en kjederøykende politietterforsker, Erlendur, som får ansvaret for å oppklare det han tørt... Fortsett lesing →
Det er sjeldent et godt tegn når en film holdes tilbake, klippes om og premieredato kontinuerlig skyves frem i tid. Men ingen regel uten unntak. The Assassination of Jesse James by the Coward Robert Ford er den sterkeste westernfilmen på mange, mange år. På en mer eller mindre åpenbar Terrence Malick-inspirert måte har Andrew Dominik... Fortsett lesing →
Når en ny amerikansk komedie er frekk nok til å snike seg et godt stykke inn på listen over tidenes 250 beste filmer, etter at over 40 000 brukere har gitt sine stemmer på IMDb, så har jeg egentlig ikke noe valg. Jeg måtte se Superbad. "Calm down, calm down. She likes you. She wants... Fortsett lesing →
Point Blank (1967) er en klassisk hevnfilm med Lee Marvin og hans barske never i sentrum. En drivende god sjangerfilm, stramt og effektivt regissert av John Boorman. For selv om plottet kan virke forutsigbart, er Point Blank aldri i fare for å bli uengasjerende. Det er tett og intenst innenfor en stilisert ramme. En litt... Fortsett lesing →
Du føler deg litt ussel etter å ha sett Lions for Lambs. Ikke fordi det er en veldig god eller dårlig film. Filmen er nemlig skuffende middelmådig – med et minustegn foran. Men likevel klarer Robert Redford (regissør) og Matthew Michael Carnahan (manusforfatter) på en konsis måte å definere hvem de henvender seg til –... Fortsett lesing →
Jeg visste ikke helt hva jeg forventet, men jeg forventet mye av Farvel Falkenberg. Jeg fikk en solid nedtur. Filmen har noen øyeblikk der den klarer å formidle en fin nostalgisk, men bittersøt og melankolsk stemning - det skjer gjerne i sekvenser uten dialog, men med musikk til bildene. Kanskje er det skuespillerne med alle... Fortsett lesing →
Sju år har gått siden James Gray regisserte Mark Wahlberg og Joaquin Phoenix i The Yards. Nå er han tilbake med We Own the Night, fortsatt med Wahlberg og Phoenix plassert foran kamera. Eva Mendes og den alltid pålitelige Robert Duvall er nye på laget. Ettersom We Own the Night er en klassisk "passe underholdende... Fortsett lesing →
speilet.net 