Jar City (2006)

Jeg har bare sett bruddstykker av 101 Reykjavik, og det var min eneste lille erfaring med islandsk film før jeg gikk til Jar City (Mýrin på originalspråket) – regissert av samme person som stod bak nettopp 101 Reykjavik.

Jar City handler om en kjederøykende politietterforsker, Erlendur, som får ansvaret for å oppklare det han tørt beskriver som «et typisk islandsk drap»: slurvete og umotivert utført med mange etterlatte spor.

Likevel tar det en god stund før Erlendur og hans kolleger får alle bitene i puslespillet til å passe sammen. Men så viser det seg også å være en sammensatt og kompleks historie som ligger bak drapsgåten – med mange mennesker involvert over flere tiår.

Jar City er basert på en roman, og man kan se det. Med en litterær oppbygning og parallelle historier, frem og tilbake i tid, blir det også en øvelse å holde tunga rett i munn. Men heldigvis er persongalleriet tydelig, og fordi historien fengsler veldig tidlig, så ble i hvert fall jeg så fokusert og ivrig at jeg slukte hver eneste detalj samtidig som jeg hele tiden hadde god kontroll på helheten. Regissør Baltasar Kormákur viser seg nemlig som en stødig historieforteller. Han mistet meg aldri av kroken. Selv om et lite utviklet sidespor om Erlendur og hans stoffmisbrukende datter føltes litt som en unødig påklistret klisjé (som sikkert er bedre behandlet i boka, men gjerne kunne vært droppet i adapsjonen), blir det egentlig aldri veldig forstyrrende.

De få og små innvendingene jeg måtte ha blir egentlig irrelevant å henge seg opp i. For jeg storkoste meg i lag med Jar City. Dette er en kaldblodig historie pakket inn som en stemningsfull krim i helt særegne omgivelser på det forblåste Island. Men viktigst: Jar City engasjerer, provoserer og utfordrer i omtrent samtlige 90 minutter. Kormákur drar kanskje historien ørlite for langt mot slutten, men også det forblir en detalj man ikke orker å bite seg ordentlig fast i.

Jeg håper mange tar turen til kino for å se Jar City. Norgespremiere er fredag 16. november.

Karakter: 8