American Gangster (2007)

Ubemerket for det korrupsjonsgjennomsyrede New York-politiet snek den mørkhudede Frank Lucas (Denzel Washington) seg i posisjon som storbyens ubestridte gangster og narkotikabaron på slutten av 60-tallet.

I 1968 døde Ellsworth «Bumpy» Johnsen; den høyt respekterte mafiabossen i bydelen Harlem. Ingen ante at det var hans sjåfør, Frank Lucas, som skulle overta tronen. Og ikke bare over Harlem. Mens Vietnam-krigen sendte desillusjonerte amerikanske soldater hjem for å bli avhengige av virkelighetsflukten fra heroinsprøyta, fikk Lucas ideen som skulle føre til hans store gjennombrudd: Ved å smugle 100 % rent heroin inn til USA direkte fra «leverandøren» i Sørøst-Asia, med assistanse fra det amerikanske militæret i Vietnam, ville han straks overvinne et narkotikamarked i New York bestående av middelmådig utblandet heroin, delvis distribuert av korrupte politibetjenter. Lucas sitt 100 % rene heroin, solgt under merkelappen «blue magic», ble en uunngåelig suksess.

På andre siden av loven står politibetjent Richie Roberts (Russell Crowe). Mens ¾ av hans kolleger stikker pengebeslag i egen lomme, tar i mot bestikkelser og selger videre beslaglagt heroin, velger Roberts (til stor upopularitet) å opptre med den ærlighet og moral man forventer fra en politimann. Til slutt får han i oppdrag å nedsette en håndplukket enhet med en klar agenda; å sette en stopper for narkotikaflommen og elendigheten som fortsetter å eskalere inn i 70-årene. Det vil si: finne ut hvem som er bakmennene – og sette vedkommende bak lås og slå for lang tid.

Ridley Scott har sagt at han alltid har som målsetting å vinne Oscar når han starter nye filmprosjekter. Med American Gangster er han definitivt med i racet.

Det som gjør American Gangster til en god film – ved siden av at den er bygget opp rundt oppriktig fascinerende virkelige personer og hendelser – er de skitne og beske miljøskildringene fra 70-tallets mest håpløse sider, i et klassisk filmuttrykk som skaper assosiasjoner til de store genreklassikerne. Et gjennomgående gråtonet stemningsbilde skildrer en hverdagsrealisme som hentet ut fra Sidney Lumets mesterlige Serpico. Tankene streifer også innom Scarface (Brian De Palma). Men Ridley Scott og manusforfatter Steve Zaillian (Schindler’s List) velger en mindre prangende og mer subtil innfallsvinkel enn Oliver Stones Scarface-manus skrevet i ellevill kokainrus (som er genialt på sin måte).

American Gangster oppleves i grunn som overraskende nedtonet med et tålmodig filmspråk som holder et bredt fokus. Selv om man av og til kanskje skulle ønske den kunne dykke enda dypere ned i de underliggende årsakene den tidvis pirker borti. Men at Ridley Scott har valgt å dyrke den gode historien kan jeg knapt klandre ham for.

Med to og en halv time til disposisjon føles likevel American Gangster som en intens og stramt regissert film. Denzel Washington og Russell Crowe er solide, uten å overraske. Birollene spilt av Josh Brolin og Armand Assante (strålende skuespiller som brukes for lite) er kanskje mer briljerende – i en film spekket med gode roller – men hvor det først og fremst er historien og filmhåndverket som løfter det til en av årets store begivenheter. Jeg vet ikke om American Gangster har det i seg til å bli en umiddelbar klassiker, men en av årets beste filmer er det definitivt, for å ty til en mye brukt klisjé – i et filmår som tegner til å bli over snittet solid.

Karakter: 8 / 10