Futurama: Bender’s Big Score! (2007)

TV-serien er lagt ned. Men serieskaper Matt Groening har ikke skrinlagt sin animerte fremtidskomedie riktig ennå. Futurama: Bender’s Big Score! er bare den første av flere varslede spillefilmer som bygger videre på den populære tv-serien som endte sine dager i 2003 etter fem sesonger.

Jeg har vel sett et antall episoder som til sammen tilsvarer et par sesonger. Med andre ord kan jeg ikke skryte på meg å være en hardbarket fan, slik som er tilfelle med The Simpsons. Men jeg har absolutt storkost meg, humret og hatt det mye morsomt med klassisk Groening-komikk og karakterene Dr. Zoidberg og Bender i særdeleshet. Etter en lang pause fra Futurama-universet, har jeg faktisk sett frem til denne filmen med litt godt skjult entusiasme.

For de totalt uvitende: Futurama foregår 1000 år inn i fremtiden. I det som en gang var New York, men som nå kalles «New New York». Hovedkarakteren er Philip J. Fry som i seriens første episode i første sesong ufrivillig presterer å fryse seg ned på nyttårsaften i 1999 for så å våkne opp tusen år senere. Sammen med sin fjerne slektning, professor Hubert J. Fansworth, blir han en del av leveringsselskapet «Planet Express» og kollega med seriens øvrige kobbel av fargerike karakterer: den enøyde Leela (som Fry har et godt øye til), den bortskjemte Amy Wong fra Mars med samme blodtype som professoren, den alkoholtørstige og stålbjelkebøyende roboten Bender, den hummerlignende legen Dr. Zoidberg, og den jamaicanske byråkraten Hermes Conrad.

Filmens åpning er kanskje det morsomste. Hele gjengen slår fast at de er glade for å være tilbake i sving etter å ha vært kansellert i noen år, før de reiser til en nudiststrandplanet for å levere en pakke i sitt første oppdrag. Der møter de på noen ubeskrivelig merkelige vesener som de godtroende utleverer sine e-postadresser til, bare for å oppdage at de senere blir overøst med spam. Bender blir litt ivrig når han klikker på pornolinkene og laster ned et virus, samtidig som Professor Fansworth tror han har vunnet milliongevinst i et lotteri han aldri har kjøpt billett til, og skriver under på et skjema som viser seg å være en kontrakt som innebærer at «Planet Express» overleveres til de ubeskrivelig merkelige svindlerne.

En tatovering av Bender på rumpa til Fry med en kode som gjør det mulig å reise frem og tilbake i tid setter historien ytterligere i gang…

På sitt beste treffer filmen innertier – og det gjør den flere ganger. Men det er ikke til å komme bort i fra at konseptet blir litt ensidig over 90 minutter. I likhet med The Simpsons Movie så føles også Futurama: Bender’s Big Score! absolutt friskest ut den første halvtimen. Etter hvert tar plottet overhånd til fordel for de gode kommentarene som alltid har vært seriens store styrke. Men med Bender i begivenhetens sentrum så kan det aldri gå veldig dårlig. Og jeg er såpass fornøyd at jeg ikke utelukker at jeg kommer til å kaste meg over film nummer to også.

Et trivelig gjensyn.

Vurdering: