The Girl Next Door, produsert i 2007, må absolutt ikke forveksles med den langt mer lystbetonte filmen med samme tittel fra 2004. Du vet, der Elisha Cuthbert spiller pornostjernen som flytter inn i nabohuset til Emile Hirsch.
Denne filmen er basert på en roman av Jack Ketchum og inspirert av virkelige hendelser. Ganske groteske sådan.
På 1950-tallet i en amerikansk forstad holder Ruth Chandler dørene åpne for nabolagets barn. Med en væremåte som skiller seg radikalt fra de mer tradisjonelle husmødrene, går ikke Ruth av veien for å servere ungene øl mens hun fremfører sine friske meninger om kvinnesyn, horer og sex. Hennes tre sønner og deres venner følger alltid like interessert med.
Etter hvert flytter også to foreldreløse jenter inn: den 16 år gamle Meg og hennes poliolidende lillesøster på krykker. Meg blir raskt kjent med nabogutten David, og det er gjennom hans øyne vi gradvis blir kjent med hva som egentlig foregår mellom nabohusets fire vegger. Det skal bli rimelig voldsomt.
Jeg kjenner ikke til om filmen forholder seg tro mot de virkelige hendelsene den hevder å være inspirert av, men jeg vil ikke bli sjokkert. Dette er for all del drøy kost, men verden var tross alt syk også på 50-tallet.
På forhånd hadde jeg lest og hørt en rekke advarsler om skrekkelige og sjokkerende torturscener og en tvers gjennom ubehagelig film. Da får man jo selvsagt lyst til å se filmen. Og nå sitter jeg her og føler meg litt snytt. Var dette alt? Jeg må tydeligvis ha sett så mye film at jeg på et eller annet punkt er blitt følelsesmessig avstumpet og immun mot grafisk filmvold.
Jeg går med på at plottet er foruroligende og ubehagelig i seg selv, men utførelsen av scenene som for alvor skal illustrere dette, fungerer dessverre ikke veldig effektivt.
De ukjente skuespillerne svinger dessuten fra det akseptable til prestasjoner under middels i en produksjon som for så vidt gjør det samme.
Filmen er for all del helt grei, med et fint nostalgisk stemningsbilde av det amerikanske 50-tallet og med noen interessante karakterer, men den klarer aldri helt å komme over kneiken for å bli noe mer enn en uinspirert tidtrøyte. Og middelmådighet blir som kjent ofte kjedelig.
Vurdering:
speilet.net 
Må si meg svært enig i denne kritikken. Filmen var egentlig svært kjedelig, lite engasjerende og lite sjokkerende.
Jeg fikk en følelse av at de forsøkte å gjøre alle scenene så grusomme og avskyelige som mulig, men både skuespillerne og hvordan disse punktene ble bygget opp narrativt, var amatørmessige og flaue.
For å si det mildt: Det var en skikkelig elendig film =)