Vredens dag er i regi av Carl Theodor Dreyer (skaperen av den høyt elskede stumfilmen, Le Passion de Jeanne d’Arc, fra 1928) er et mørkt stilistisk dansk drama om hekseforfølgelse i 1600-tallets Danmark.
I en liten landsby blir en gammel dame anklaget for å være heks, torturert til tilståelse av den lokale presten, før hun til slutt kastes på bålet og brennes til døde. Men i sine siste ord sverger hun en forbannelse over presten som urettmessig har dømt henne til døden.
Presten, Absalon, har nylig inngått sitt andre ekteskap med den unge og vakre Anne, som også er yngre enn prestens egen sønn, Martin, fra det første ekteskapet. Når Martin kommer hjem på besøk kort tid etter den gamle damens død, endres familiedynamikken. Anne og Martin trekkes mot hverandre i felles ungdommelighet, mens forholdet til Absalon avdekkes som følelsesløst fra begges sider. Men forholdet hun innleder med Martin skal vise seg å få skremmende konsekvenser.
Vredens dag er en absolutt nydelig film, sjeldent pent fotografert med lite lysbruk, der et dunkelt visuelt uttrykk gjenspeiler det håpløst mørke innholdet. Portrettene av den følelsesmessig og seksuelt undertrykte Anne, og den pietistiske mørkemannen Absalon, er ekstremt presise uten å bli karikerte. Særlig Lisbeth Movin i rollen som Anne utstråler en helt unik tilstedeværelse og sensualitet i øynene, lengtende etter en frihet og kjærlighet hun ikke kjenner til. En rolletolkning som er like forførende effektiv i dag.
Dreyer spilte inn filmen under okkupasjonstiden i 1940-årene, og tidsperioden gjorde nok sitt til at filmen gjerne er blitt tolket inn i rammene av en anti-nazistisk allegori. Det er definitivt mulig å tolke historien i lys av datidens hendelser, det gir den bare en ekstra dimensjon. Men samtidig er det noe tidløst både over innhold og ikke minst filmuttrykk, noe som gjør at Vredens dag ikke bare har en filmhistorisk verdi. Filmen oppleves fortsatt som et medrivende og til tider trollbindende psykologisk drama.
Vurdering:
speilet.net 
Legg igjen en kommentar