Steve (Michael Fassbender) overrasker kjæresten Jenny (Kelly Reilly) med å ta henne med på en romantisk weekend til en idyllisk innsjø skjult i et britisk skogsområde. Etter en lang biltur, beveger de seg ut i naturlandskapet og finner til slutt en liten sandstrand med flott skue utover vannet. De slår seg til ro.
Kort tid etter dukker en høylytt forsamling av unge tenåringer opp på samme strand. Med høy musikk og konfronterende oppførsel, skapes en dårlig stemning mellom det forelskede voksenparet og de lokale ungdommene. Situasjonen eskalerer til uante dimensjoner, til en blodig kamp om liv og død.
Førstegangsregissør James Watkins presenterer i Eden Lake et stykke bestialsk britisk skrekk som sakte beveger seg fra ulmende psykologisk uhygge til kvalmende grafisk torturorgie. Og den ser seg aldri tilbake.
I bunn ligger relevante kommentarer til dagens britiske samfunn; om barneoppdragelse, apati, moralsk forfall og gruppementalitet. James Watkins dekker det intense blodbadet bak tematikk som er langt viktigere og mer sammensatt enn behandlingen han gir det. Filmens enkle sluttpoeng smaker heller ikke bra, eller kan massedrap forsvares med foreldre som svikter i oppveksten?
På den andre siden: skuespillerne er gode, mens filmens sceneskifte etter en drøy halvtime skaper frisk dynamikk og rom for uventede vendinger. Watkins holder derfor på interessen min og viser seg som en habil historieforteller i skrekkfilmsjangerens rammer. Uredd tråkker han også litt utenfor opptråkket terreng.
Etter hvert blir man imidlertid trettende oppmerksom på hvilken retning vi tas med i, og det psykologiske aspektet drukner i all torturen og blodet, før det tas opp igjen i løpet av noen mislykkede avslutningsminutter.
speilet.net 
Jeg syns det er litt trist med den retningen dagens skrekk/horror har tatt. Fraværet av psykologisk ubehag er komplett og er fullstendig erstattet med kvalmefremkallende virkemidler. Og med den suksessen Saw-franchisen har fått, så er det åpenbart dette et avstumpet publikum vil ha.
Ja, det er en trist tendens. Heldigvis dukker det opp filmer som «Låt den rätte komma in» (jf. kommentar til annen post) og gir meg troen tilbake.
Har egentlig sluttet å se filmer av denne typen, men lot meg forlokke av festivalsnakk og positive bloggere om Eden Lake. Jeg ble dessverre ikke imponert.
Takk for kommentarene, forresten.
Bare hyggelig. Merker at dette er et sted jeg har vært altfor lite, veldig mye bra stoff her.
Dette er en topp grøsser-thriller med en intens nerve gjennom hele filmen, bra spill, regi og nydelig musikk som understreker at dette er en av tiårets beste filmer i sin sjanger!