Mange har skrytt av Felon. Noe som også gjenspeiler seg i stemmegivningen på IMDb. Over 70 prosent av de nærmere 15 000 som i skrivende stund har stemt på filmen, har landet på 8 av 10 eller mer. For meg er det en helt absurd tanke.
Filmen følger den enkleste og mest brukte formelen for fengselsfilmer: en sympatisk familiefar, denne gang spilt av Stephen Dorff, havner etter en serie av uheldige omstendigheter i fengsel. I dette tilfellet innelåst med en gjeng psykopater, skinheads og massemordere som vår venn må alliere seg med for i det hele tatt å overleve. Men den største badguy’en befinner seg naturligvis på andre siden av loven: den sadistiske fengselsbetjenten (spilt av Lost-skuespiller Harold Perrineau) som er mislikt av kollegene, selv om de aldri griper inn, og som ikke forstår at faenskapet han utsetter fangene for til slutt vil slå tilbake på ham selv…
Det finnes ikke subtile øyeblikk i Felon. Vi mates med teskje fra en saus av klisjeer.
Regien er dørgende kjedelig, dialogen flau og historien irriterende dum. Dette kunne forsåvidt fungert helt greit som lavpannet underholdning, fordi det er lett å engasjere seg i den klassiske historien om helten som blir behandlet urettferdig. Men når filmen fremstår så selvhøytidelig som den gjør, gjør det bare litt vondt i magen.
Stephen Dorff er ikke noen dårlig skuespiller, og Val Kilmer gjør en artig rolle som psykopatisk massemorder med en aura av mystikk rundt seg.
Men det holder ikke til å gjøre tv-filmaktige Felon til en severdig film.
speilet.net 
Legg igjen en kommentar